Sandebukta
Sandebukta har en av de lengste kystlinjene i Vestfold og er et eldorado som rekreasjons- og ferieområde for en hel region.
Sandebukta med øyene Bjerkøya, Killingen og Kommersøya. Lengre ut i bilde sees Langøya.
Tekst og foto: Anders Aaserud
Organisasjonen “Redd Sandebukta” ble stiftet 20.august 1987 og besto av idealister som ønsket å sette fokus på det faktum at den flotte bukta var sterkt forurenset. – Bukta trues fra mange kanter, boligkloakk, industri- og lanbruksforurensing, sa den nystartede foreningen og pekte spesielt på oksygen-svinn som kom av forråtning av organisk materiale fra Sande Paper Mill, men også fra kloakk fra husstandene og avrenning av gjødsel fra landbruket, ble det sagt.
På bildet, en sentral mann i etableringen av miljøforeningen Redd Sandebukta, nestformann Kåre Astrup Filseth. Formann det første året var Gunnar Kleven, styremedlemmer var Bent Aasnæs, Ivar Lindseth, Otto Kristoffersen, Roy Tjøme, Øistein Hansen, Per Mørch Laustad og Eldar Solum.
Planer om altomfattende undersøkelse i bukta og om Kronos Titan avfall til Langøya
I 1988 ble det planlagt en altomfattende undersøkelse av forurensningssituasjone i bukta. Undersøkelsen skulle foregå over to år og utgiftene skulle deles mellom Sande Paper Mill, 75%, Sande kommune, 15 % og Statens Forurensningstilsyn, SFT, 10%. Det gikk ikke helt etter planen og Redd Sandebukta er skuffet over SFT manglende engasjement og selv om det ble klaget til både til SFT og Fylkesmannen ble prosjektet betydelig forsinket.
Redd Sandebukta sier om Langøya at det er en bunnløs gytjebrønn og de er bekjymret for avfallet fra Kronos Titan. Miljøverndepartementet hadde nemlig avgjort at at Norcem Cement skal ta i mot, behandle og deportere avfallssyre fra Kronos Titan – Dette dreier seg om et årlig mottak av ca 120.000m3 malmrester i svovelsyre, eller 1500 propp full jernbanevogner hvert år med avfallssyre, sa ledelsen i Redds Sandebukta. Selv om det fra Langøyas side ble lovet at at avfallsyren skulle nøytraliseres med kalksteinsmjøl og at dette skulle bli til gips. – Gipsen forekommer her som en velling og hele deponiet blir en bunnløs gytje, sa Redd Sandebukta. Departement hold på sitt og mente at deponiet ville bli stabilt etterhvert
Nestformann i Redd Sandebukta i 1987, Kåre Astrup Filseth
Ønsker ny båtmarina i Sandebukta
Dette var overskriften over to sider i lokalavisa i mai 1999. Bakgrunnen var i første rekke det at avtalen med grunneier i den gamle båtplassen i Sandeelva gikk ut i 2012 og det var usikkerhet om hvordan det ville gå med området Båtforeningen leide. En annen årsak som ble nevnt var at båtene stadig ble større.
Planen var å bygge båtplasser ved Kverntangen slik bildet over viser, men de ble ikke realisert.
Kommersøya som konteinerhavn?
Torsdag 25. april 2002 skrev Sande Avis om fiskeridepartementets nye planer angående konteinerhavn for Østlandsområdet. De mente det var en god idé å legge den til Kommersøya. Da var det ikke bare ordfører og formannskapet som fikk bakoversveis, denne avgjørelsen sjokkerte hele bygda.
Sande Avis hadde under artikkelen og nyheten om konteinerhavna trykket en kuppong med overskriften; Nei til conteinerhavn på Kommersøya. Det ble oppfordret til å klippe ut kupongen og fylle ut navn og adresse og sende inn, eller levere kupongen i redaksjonen. Det ble også lagt ut kuponger i forretninger rundt om kring. “Svarslippen må være oss i hende innen den 2. mai”, sto det i oppropet.
Lokalavisa brukte da det gamle slagordet; Redd Sandebukta! Dette ble egentlig brukt av organisasjonen Redd Sandebukta som kjempet i årevis for å få en renere Sandebukt. Nå ble slagordet brukt i en annen sammenheng, men like fullt til Sandebuktas beste.
Bildet over viser kupongen som oppfordrer til å protestere mot konteiner-havn og som etterhvert strømmet inn til redaksjonen. Kupongen fra lokalavisa ble kpoiert og lagt ut i forskjellige butikker og over 3000 skrev under på oppropet.
“Vi sier nei!” var oppfordringen
Sande Avis ved redaktøren den gangen, Anders Aaserud, kunne overrekke en diger bunke med underskrifter til fikseriminister i 2002, Ludviksen som ved selvsyn skulle besikte Sandebukta. Båtturen med Ludviksen gikk fra Sandobrygga og det var møtt opp en hel gjeng med plakater med Nei til containerhavn.
Været var strålende og Ludviksen var lutter øre for Haslestads argumenter om ikke å anlegge en konteinerhavn i Sandebukta.
Det ble jo ingen konteinerhavn, og ikke lenge etter Ludviksens besøk ble Kommersøya foreslått vernet som naturreservat i Verneplan for Oslofjorden.
Enda en plan om konteierhavn ble foreslått
Etter at planene om å legge konteinerhavn på Kommersøye var skrinlagt av Ludviksen og Fiskeridepartementet, og alle pustet lettet ut, måtte Sande Avis trykke et nytt utrolig utspil; Norske Sivilingeniører Forening, NIF, forelo å anlegge konteinerhavn på Langøya. – Et totalt uforstålig forslag sa NOHAs informasjonssjef, Roar Hansen.
– Utredningen er meget tynn og det er flaut at man legger denne idéen fram for Fiskeridepartementet, sa NOAH´s informasjonssjef, Roar Hansen i 2002 til Sande Avis. Det ble med skissene, planen ble aldri noe av.
Mange planer rundt om i Sandebukta. 2002 og 2003 skjedde det mye i Sandebukta. Etter å ha fått fiskeriminister den gangen, Ludviksen, til å skrinlegge de ville planene om å legge ut Kommersøya til konteinerhavn gikk Sande Paper Mill konkurs og området ble kjøpt opp av tre forretningsmenn som ønsket å bygge en hel liten by med 1600 boenheter på området. Les mer om den utrolige historien under menyen; Nordre Jarlsberg Brygge. På tampen av 2003 ble store deler av Sandebukta naturreservat og varig vernet. Ikke mer konteinerhavn her nei. Omtrent samtidig kjøpte investoren Gjelsten Langøya. Ikke for å bruke det som friluftsområde, men fortsette der Statens NOAH slapp, fortsette som giftdeponi.
Sande har en av Vestfolds lengste kystlinjer. Bildet over. Her sees strekningen fra Holm og utover til Bogen. Bildet t.h. Her sees deler av Bekkestranda fra Selvik og ut til og med pukkverket.
Ja til reguleringsplan i pukkverket – var overskriften i Sande Avis 4. desember 2003. Pukkverket som det ble referert til var Sando pukkverk på Bekkestranda . Politikerne i Kommunestyret sa ja til igangsettelse av privat reguleringsplan for boliger, fritidsbebyggelse, friområde og småbåthavn i pukkverket. Utbyggerne kom med flott planer, som dessverre ikke ble realisert.
Bildene under viser hvordan man tenkte seg løsningen med fritidsboliger, båtoppstillingsplasser, friluftsområder m.m.
Maldivene? Nei, dette er Bjerkøymoloen med båtplasser og et glimt av Killingen og Kommersøya. I tillegg til lang kystlinje har Sande noe unike øyer. Kommersøya er helt fri for hus og hytter og besøkes av 1000-vis av båtturister sommeren gjennom. Sandebukta kan med rette kalle seg et sommerparadis. Det viser også alle hyttene i kommunen. Over 1000 hytter kranser Sandebukta og Sandes befolkning øker betydelig i sommermånedene.
