«Sande sentrums utvikling fra de «gråe» 1980-årene og fram til 2003

Sande sentrum framstår i dag, 2023,  som et moderne og framtidsrettet tettsted med torget i midten omkranset av butikker, kaféer, bibliotek og andre servicetilbud.  Jernbanestasjonen er tett på og trafikkbildet er oversiktelig.  Det har ikke alltid vært like imponerende.   Bildet er tatt fra Bolstadåsen.

Bildet er sannsynligvis fra slutten av 1960-årene og sentrum ser nogenlunde harmonisk ut.  Jernbanestasjonen dominerer sentrumsbildet, både visuelt og praktisk.  Her var det liv og røre, toget var det dominerende transporttilbudet, også som godslevrandør.  Pakkhuset var sentralt på stasjonsområdet.

Bildet t.v. Forstad til Øst-Berlin?
Nei, dette var Sande stasjon i 1984 hvor stasjonen var blitt ubetjent og uten tilsyn, stasjonsbygningen og pakkhuset forfalt sakte men sikkert.  NSB hadde i lengre tid trappet ned på togstoppene, til slutt var det bare ett tog i døgnet som stoppet. 

Sande sentrum – hva bør gjøres?

Et hjertesukk av et leserinnlegg i lokalavisa i 1985 ble satt på trykk og begynnelsen lød slik:  “Jeg sitter og ser på et oversiktsbilde av Sande sentrum-  Bildet viser velstelte hus, frodig allér og høye flotte trær som rammer inn omgivelsene.  Riktig idyllisk virker det.  Men det er bare en hake ved idyllen.  Den finnes bare på bildet og bildet er fra 50 årene en gang”. 

Det skulle gå lang tid før forholdene ble bedre.

Bildet t.v.Sande sentrum fra ca 1950

Sande var da en idyll, det var liv og røre på stasjonen,  som også var det naturlige samlingsstedet.  Tog var transportmiddelet, de færreste hadde biler.  Godstrafikken foregikk også på toget, det viser det store pakkhuset. NSB var en stolt bedrift og det å jobbe her var status.  På Sande stasjon var det et yrende liv da toget kom, folk skulle av og på og godstrafikken skulle lesses og losses.

Sentrum forfaller og brua kollapset

Det så ut til at politikere i denne perioden sto maktesløse når det gjaldt forfallet i sentrum, men  det  ble diskutert fram og tilbake om hva man skulle gjøre med flere områder av nærsamfunnet.  Sande Avis skrev i nr. 2 1984 om NSB som sa seg villig til å selge stasjonsbygningen, men ikke området.  Det ble også tenkt tanker om å legge jernbanen utenfor sentrum. En annen og viktig sak var hva skulle man gjøre med den dårlige Hagabrua.  Hva skulle man gjøre med en kirkegård som trengte utvidelse.  Et av forslagene var å legge den opp i Skafjellåsen.  Det mest radikale forslaget var å legge elva i kulvert fra det gamle kommunelokalet og ned til Hagabrua.

Som mange sikkert husker knelte Hagabrua etter at en lastebil prøvde å komme over fullastet med jernspon på lasteplanet.

Nytt forretningsbygg i sentrum

NSB eide fortsatt stajonsområdet og det var en årelang tautrekking med jernbanen og kommunen hvordan dette skulle gjøres og til hvilken pris?  I 1987 kom AS Veidekke inn i bildet og sa seg interessert i å bygge et forretningsbygg. Prosjektleder var Odd Ivar Lindseth, sandegutt og ansatt i Veidekke.  Som arkitekt ble det satt ytterligere en sandegutt på oppgaven, arkitekt Knut Raastad.

Bygget hadde en grunnflate på 850 m2.  Annenetasje stikker litt ut og fikk en flate på 900 m2.  Tredjeetasje skulle  bli omtrent like stort.  I kjelleretasjen ble det planlagt parkeringsplasser og tilfluktrom. I første etasje skulle det bygges forretningslokaler i forskjellige størrelser og hvor en utvidet Narvesenkiosk fikk en sentral plassering.  Ellers ble det antydet et konditori med café, postkontor og videre et variert bransjetilbud.  I andre etasje ble det kontorlokaler med legekontor, tannlege, fysioterapaut bl.a. I tredje etasje var det planlagt av 8 – 12 leiligheter.
Mange så på dette bygget som en bebyggelse på en ny æra for sentrum og et bedre servicetilbud i kommunen.

Dobbelt jernbanetrasse som fulgte den gamle traseén.  Dette var et av forslagene fra Hinhamar og Sundt A/S.  En traseen som ville delt sentrum i to og ytterligere redusert utviklingsmulighetene.  Heldigvis mente de fleste at alternativet hvor den nye traseen stort sett skulle følge den gamle var negativt.  De ønsket løsningen der traseen gikk lengre vest og at stasjonen  burde ligge mellom Nylinna og Dyegata et sted.  Og slik ble det jo.

Mange nye sentrumsplaner i 2001. Utvidelse av Sentrumsgården

Det nye jernbanespoert var bygget ferdig, den nye jernbanestasjonen sto klar, alt var klappet og klart og alle ventet på at kontrollsystemet skulle komme på plass, men det drøyde og drøyde. Det skulle gå enda et år før kontrollsystemet var klar og stasjonen kunne åpnes.
I mens ble det planlagt nye bygg i sentrum.  I mars 2001 kunne Odd Ivar Lindseth  og Arkitektkompaniet presentere sitt store sentrumsprosjekt som flertallet i en  utviklingsgruppe,  ledet av leder i Sande næringsutvikling, Svein Edvardsen, anbefalte.

Sveid Edvardesen fortalt til lokalavisa at sentrumsutviklingen hadde som mål å vitalisere sentrumet og hindre handelslekkasje og å være et handelssted for flere generasjoner.

Nordre Revå kan bli bolig- og friområde

Dette var en overskrift i Sande Avis i mai 2001 og bakgrunnen var at eieren av Nordre Revå, Karl Ivar Stampe ønsket å regulere eiendommen sin for å muliggjøre flytting av gårdens våninghus, stabbur og lekestue vest for den nye jernbanetraseen.  Han ønsket å legge tilrette for en kombinert arealbruk med offentlig allmennyttige formål, boligbygging og friområde – med spesiell vekt på barn og unges interesser.

Som skissen viser er det planlagt kunstisbane/skatebordbane og varmestue. I tillegg er det tegnet inn en park, der hvor den store blodbøka sto.  Den imponerede blodbøka ble imidlertid hugget ned, angivelig var treet ikke friskt, noe som forbauset mange da den ikke viste tydelig tegn til det. Men en dag var den borte. Området ble i ettertid bygget ut med boliger, men ikke helt som skissen viser.  Parken ble etablert, men ikke kunstisbane og skatebane.

En ny æra for Sande

Etter ti-år med forfall av stasjonsområdet kunne endelig en ny æra begynne.  I 2002 var jernbaneen endelig klar til bruk og de gamle sporene kunne fjernes.  Sentrum fikk frigjort store arealer.  Som en kompensasjon for at Sande måtte huse bomstasjon på nye E18 fikk kommunen 25. millioner som skulle brukes til gang og sykkelveier og opprusting av infrastruktur i sentrum.  Da var det bare å sette i gang, men først etter en lengre periode med planlegging.

Disse bildene ble tatt i 2002. Bildet til venstre viser at jernbanesporene er fjernet og banelegemet er jevnet ut.  Sentrum hadde til da fått to nye bygg, Sentrumsgården og Apotekergården.

Bildet over viser Prestegårdsalleen og den tidligere jernbanestrekningen

Prosjektet skulle gjennomføres på en gang.

Det ble bestemt at man skulle gjennomføre sentrumsprosjektet på en gang og ikke dele det opp i flere bolker, noe butikkene fikk føle var en utfordring.

Gjennom hele vinteren 2003 ble de gamle husene revet og grunnen for nye ble støpt.  Infrastruktur som rør til vann og kloakk lagt.   Alt rivingsmaterialet skulle nå kildesorteres.

HOLD UT!  Dette var Sande sentrum tidlig på vinteren 2003, ikke akkurat publikumsvennlig og mange forretninger klager sin nød da omsetningen sviktet.  Det var så ille at Sande Avis gikk ut med oppropet:  Hold ut!  i en leder der det ble oppfordret til å ha tolmodighet og til folk om å bruke butikkene. – De ligger der de bestandig har ligget, men det tar nå litt lengre tid å finne parkering.  Det blir snart bedre!

Bildene under: Å bygge opp igjen er langt bedre enn å rive.  Dag for dag ble sten på sten lagt og torget bygget. Her er sandegutt Kai Hennie og arbeidskollegaer i ferd med å legge fliser på amfiet.  Sakte men sikkert ble den nye torget mer og mer ferdig,  og fint ble det. 

Torget offisielt åpnet 23. oktober 2003

Endelig åpning!  Den 23 oktober var byggeperioden over og torget klar for offisiell åpning.

Det var en enorm forandring. Fra det nitriste og stadig mer slitne sentrummet som vi hadde levd med siden NSB la ned jernbanestasjonen i 1985, med pakkehuset og den gamle jernbanestasjonen i forfall, til en moderne sentrumskjerne med ryddige trafikkforhold, beplantning og til og med en scene med amfi. Da lederen for Senterpartiet den gang, Åslaug Haga var på besøk i forbindelse med valget i 2003 sa hun at Sande sentrum var et “stjerneeksempel på hvordan man kan lykkes i sentrumsutvikling”