Velg en side

Sande kommune, utvikling fra 1980 årene

Sande, grønn og urban bygd.  Sande har de siste ti-årene vært gjennom store forandringer med ny jernbanetrase med dobbelt spor, ny E18, nytt sentrum og etablering av Nordre Jarlsberg Brygge.  Alt dette på noen få år. Vi starter her i denne websiden fortellingen om Sandes utvikling fra  tidlig på 1980-årene.

Tekst og foto;  Anders Aaserud

Sandes utvikling de siste ti-årene. Nyheter blir etterhvert historie, først nær historie. Slik vi definerer det her i denne web-siden er det de siste ti-årene, nærmere bestemt fra tidlig i 1980 årene da  lokalavisa  ble startet.

Først het lokalavisa;  Sande handel og vandel, senere Sande Avis. De første årene var avisa nærmest en reklameavis for det lokale næringslivet med noen notiser fra lag, foreninger og kulturliv.

Vi vil her bringe gamle nyheter, eller nær historie som det nå er blitt, fram i lyset igjen, nå i digital form.

Den første avisa så dagens lys i 1982 og
 besto av små notiser på for- og bakside og annonser på midtsidene.  Den ble godt mottatt og sideantallet vokste sakte, men sikkert.  Avisa ble satt, som det heter på trykkerispråket, det vil si at teksten ble skrevet inn på en fotosetter,  printet ut, klippet til og limt på en tilnærmet A3 side, før “pasten” som denne siden ble kalt,  gikk til trykkeriet.  De første årene var det et underskudds-foretak, men med en klokkertro på at det etterhvert ville bli mer lønnsomt ble det laget stadig nye utgaver. Trykkingen foregikk de første årene i Holmestrand Handelstrykkeri.

Blir Sande stasjon nedlagt?
Den største saken på denne tiden var uten tvil  trusselen fra NSB om å legge ned Sande stasjon.  Her har vi Sande Handel og Vandel nr. 2 fra 1982,  hvor det refereres til et folkmøte med NSB, politikere og publikum.
Driftssjef Lenes,  fra NSB,  videre- formidlet NSBs syn;  – Flere stasjoner i området, deriblant Sande stasjon vurderes nå ut fra et driftsøkonomisk synspunkt og vil helt eller delevis ble nedlagt hvis stasjonen ikke lønner seg, sa han. Selv om lokalpolitiker og fylkespolitikere var enstemminge for togstopp i Sande hjalp det ikke, NSB ville ikke ha noe togstopp i Sande.

Politikere engasjerte seg
Dette førte til en lang kamp lokalt med engasjerte politikere og menigmann. Mange engasjerte seg og lokalavisa skrev om det, igjen og igjen. Endelig lykkes det å få NSB med på en prøvordning.   Få år etter dette ble Sande innlemmet i Intercitysystemet.
 Ellen Stampe, bildet til venstre, var en av pådriverne i “tog-stopp saken”, og sto på med mer uortodokse metoder ved siden av å være politisk aktiv for saken.
 Det ble en tverrpolitisk enighet om at toget måtte stoppe i Sande.   Å kutte ut togstopp på Sande stasjon med sin over 100 årige historie var en gedigen feilvurdering av datidens NSB-ledelse.

Politikk og valg 1983
I kommunevalget høsten 1983 fikk Arbeiderpartiet 13 representanter, Høyre beholdt sine 6 representanter , Senterpartiet gikk tilbake fra 4 til 3, Kristelig folkeparti  beholdt sin representant, mens Venstre/Det liberale Folkeparti mistet sin representant.  Fremskritspartiet stillte for første gang liste og fikk inn to representanter i det nye kommunestyret som trådte i kraft 1.1.1984.  Ordfører ble for andre periode, Erling Bamrud.
Ellen Stampe var på topp i Høyres liste, Per Kartnes i Senterpartiet, Rakel Rødskar i KrF, Fremskritspartiet Tor Ulberg, Holm.
NSB legger ned stasjonen, men vil beholde området
  Fra 1.1. 1984 ble Sande stasjon ubemannet, men NSB ønsket å beholde stasjonsbygningen, pakkhuset og den store tomten.  Dette  blant mange andre ting var en utfordring for politikere.  Lokalavisa hadde spørsmålene til diskusjon i spaltene;  Kirkegården krevde en utvidelse og man ventet utolmodig på en bedre E18 løsning.  Hva med kommunehuset som var planlagt som kulturhus?  Får vi svømmehall snart?  Hva med Hagabrua som stadig er like dårlig?  Spørsmålene var mange og folk engasjerte seg.
Hagabrua kolapset
At Hagabrua ikke helt holdt riksveistatus spurte man seg om allerede i 1984 og den knelte  år etter, men da på grunn av  en altfor tung last, en lastebil  med jernspon.

Nytt kommunevåpen

En sak som vakte almén interesse var vedtaket om å lage seg et skikkelig kommunevåpen. Det var Sande kulturkontoret som administrerte saken som ble publisert i lokalavisa i slutten av 1982.
Her ble bygdas innbyggere invitert til å tegne og sende inn et forslag til nytt kommunevåpen.
Våpenet skal videre være lett gjenkjennelig og ikke inneholde detaljer som kan flyte sammen. Motivet må jo symbolisere det typiske for Sande og kunne plasseres hvor som helst på skjoldet.

 

De fem beste bidragene ville bli honorert og kulturstyret skulle utnevne en jurie til å seg av bedømmingen.
 Over 70 forslag ble sendt inn til lokalavisa, som fortsatt het Sande handel og vandel.  Kulturstyret i kommunen takket så mye for forslagene og de beste ble sendt til riksantikvaren for å se om de kunne godkjennes etter heraldiske regler.
Senere ble de bedømt av kulturstyret og sendt til kommunestyret.  Det ble så laget en utstilling på biblioteket med alle forslagene.

1987 Kommunevåpenet ble godkjent
Fire år skulle det ta fra forslagene ble sendt inn til Riksantikvaren og til Sande kunne ta i bruk sitt nye våpenskjold.  Kommunevåpenet gjengir en stilisert fremstilling av Sandebukta med en grønn slette og sjøen.  Det var Sandes egen Einar Engebretsen som gikk av med seieren og han løste den heraldiske koden.

Ny logo for lokalavisa

Det skulle gå år og dag å få godkjent det nye våpenskjoldet og i mellomtiden rakk lokalavisa å skifte navn fra Sande Handel og Vandel til Sandes´s Avis.  Grunnen var at avisa økte takten fra 6 ganger i året til en gang i måneden. Da var AVIS i navnet mer dekkende, det var begrunnelsen.

Sande Avis som abonnementsavis

Fra og med 15. november 1989 gikk Sande Avis fra å være en gratisavis og over på abonnement.  Heretter kostet det svimlende 39,- i kvartalet å få lokalavisa i postkassa.
Abonnementstallet økte år for annet og dekket ewtterhvert Sande kommune nærmest 100%.

Sande Avis hver uke
Tidlig i 1993 ble Sandes Avis, som den het den gangen, ukesavis.  Da var det 2 år siden lokalavisa ble abonnementsavis og hadde kommet ut hver 14. dag.  Å gå over til ukesavis krevde mer resurser og  dette ble mulig med et omfattende samarbeid med DT&BB, som det het i 93, i dag Drammens Tidende.  De skulle nå håndtere trykking, distribusjon og abonnementsbehandling. Omtrent samtidig flyttet Sande Avis redaksjonslokalene opp i 2. etasje i det da nye næringsbygget  i Sande sentrum.
Både DT&BB og Sandes Avis ble for en kort periode distribuert til alle husstandene for at man skulle bli kjent med de to avisene.  Håpet var at folk flest skulle abonnere på begge.

Hva skjedde i Sande i midten av 80-årene?

Faktiske ble det bygget over 500 boliger på noen få år, mens sentrum og servicetilbudene hadde lenge stått stille. Unntaket var Knut Høydals nye bygg, “Da Capo” på Sande Auto Senter.  Det sto ferdig i 1984. Her skulle det drives gategrill og catering virksomhet .  Det var Per Erik Haugen som skulle stå for driften og med seg hadde han fire medarbeidere.  Sande Autosenter utvidet yttligere på denne tiden med nytt verksted og biloppretting og to vaskehaller.
Bygdestua overtar Dacapo og Per Erik Haugen starter opp med selskapslokaler og restaurantvirksomhet i det nye Sandesenteret.
Fra 1. desember overtok Bygdestua AS leieavtalen  med Knut Høydal om drift av Dacapo Catering og Gategrill.

Flere ønsker nå å satse
Det så nå ut som optimismen smittet og Veikroa som lå i det såkalte Hydrokrysset  moderniserte og utvidet.
Også i Sande sentrum skjedde det noe.  I den gamle stasjonsbygningen var det to optimistiske damer, Gunhild Galleberg og Bjørg  Håheim som ønsket å starte cafe som selvsagt måtte hete Perrongen.   Ambisjonene var høye og de satset på å være åpne fra 07.00 til 21.00. Kafeen skulle også fungere som venterom for buss og etterhvert forhåpentlig tog.   I  2. etg. ønsket de å starte et allergisenter.

Også Sande Meieri ønsket å utvide og modernisere på denne tiden.  “Meieriet”  hadde utvidet og modernisert jevnt og trutt hvert tiende år.  Første stor utvidelse var i 1960, så i 1970 hvor omsetningen var kommet opp i 5,9 millioner.  Neste utvidelse var i 1981. Nå var omsetningen oppe i 19,3.  Så bare 5 år etter er omsetningen på hele 35,9 millioner og 28 ansatte.
Sande Sparebank hadde også utvidelse og modernisering på programmet etter flere gode år med vekst på alle plan. De så for seg at ferdigstillelse skulle være i 1987.

Sandesenteret tar form
I 1985 kunne lokalavisa fortelle at Bjørn Østby planla et større prosjekt ved Gunnestadkrysset.  Sandesenteret skulle det hete og Østby sa til avisa at han ikke ønsket å flytte sentrumet i Sande, bare å utvide det.
Østby pekte på at bygget var godt synelig fra E18 og dermed ville trekke reisende som eller bare vill kjørt forbi, sa han og ønsket med dette å få noe tilbake fra den store handelslekkasjen Sande hadde i denne tiden.  Bygget skulle bli på hele 2468 kvadratmeter.
 Da bygget sto ferdig i 1986 var det fyllt opp med forskjellige butikker;  optiker, skobutikk, parfymeri, kiosk, videoutleie, kafe med flere. Her står den stolte utbygger, Bjørn Østby.  Han kunne invitere folk til handel i mange nye butikker.  Sande  hadde fått et vesentlig utvidet handelstilbud.

Kreditkassen spanderte ordførerkjede
I 1986 fikk Sande kommune et ordførerkjede i gave av Kreditkassen. Kjedet er i sølv med ornamenter i gull og ordførere vil bære det i offisielle anledninger.
Tradisjonen med at en ordfører bærer et dekorativt ordførerkjede som synlig tegn på sin autoritet når han/hun representerer kommunen, er relativt ny.

Ny bro kom i 1986
Utover i 1986 ble den nye brua bygget og trafikken som måtte gå rundt Gunnestadkrysset eller rundt Glypnes for de som bodde på vestsiden av elva og skulle over til Hagaområdet, eller omvendt, kunne normaliseres.  Nå ble det også bygget en gang- og sykkelvei integrert i brua og skjermet med et stålgjerde slik  gående og syklister kunne bevege seg trygt over,  se bildet t.h.

Sande Bilsenter starter opp
Tidlig i 1987 starter Sande Bilsenter opp og det var Toyota som ble bilmerket som skulle markedsføres og selges i Sande og omegnen. De fikk lokaler i Sande Autosenters verkstedslokaler og skulle også overta driften av Sande Autosenteres verksted.  Sande hadde dermed fått et komplett bilanlegg med salg, verksted og service på samme sted.   Bak firmaet sto Finn Kåre Berg og Roy Hansen, begge med erfaring fra salg og service innen bilbransjen.

Borgerlig flertall i kommunestyret
Etter over 50 år med arbeiderpartidominans overtok de borgerlig partiene flertallet i kommunstyret i september 1987.  Det ble 6 representanter til Høyre, 4 til Felleslisten, som besto av Senterpartiet og Venstre, 4 til Fremskrittspartiet, tilsammen 14 representanter.  Arbeiderpartiet fikk 11 representanter i det nye kommunestyret. Orfører ble Sverre K. Nedberg,  og Knut H. Sleviken varaordfører.
Nedberg hadde sittet i kommunestyret og formannskapet for Høyre siden1979 og var en erfaren politiker.September 1987 ble det borgerlig flertall i kommunestyret med 14 representanter mot 11.

Rådmann Lyngås sier takk for seg og går av med pensjon

På kommunestyremøtet 19. april 1989 tok Lyngås avskjed etter hele 35 år i rådmannsstolen.
Rådmannen med stor R, Einar Lyngås som hadde styrt Sande med sikker hånd i 35 år  var nå blitt pensjonist. Da hadde han opplevd 9 kommunestyrer kommet og gått og 4 ordførere.  Han hadde regnet ut at han hadde deltatt på 1000 formannskaps- og kommunestyremøter og behandlet ca. 10.000 saker.  Sande kommune hadde i disse årene hadde stor utbygging både på boligsektoren og i det offentlige som skoler, vann- og kloakksekstoren.  Lyngås sa i avskjedstalen i kommumnestyret at han hadde likt seg godt i bygda og hadde truffet mange positive mennesker, og han hadde en optimistisk tro på framtidige Sande.

Knut Slevigen ny ordfører
I Kommunestyret i desember 1989 ble Knut H. Slvigen valgt som ny ordfører etter at Sverre K. Nedberg hadde sittet to år som ordfører for et borgerlig flertall bestående av Høyre, felleslista som besto av Senterpartie, KrF og Venstre, samt FrP.

I 1991 kom Sande kommune med en ambisiøs kommuneplan etter datidens normer.

 

En gjennomgang av kommunens oppgaver og planer satte både politikere og kommuneadministrasjon på prøve, men det ble en detaljert og omfattende solid plan. Hele kommuneplanen ble trykket i Sande Avis nr. 7, 1991).

Overordnede mål for utviklingen i Sande
Kommuneplanen har som mål å legge til rette for en sunn utvikling og ta hensyn til mennesker, natur og miljø skal ivaretas gjennom kommunens planlegging og virksomhetUtviklingen i bygda skal være jevn og rolig.  Bare slik er det mulig å for kommunen å foreta en utbygging innenfor forsvarlig økonomisk ramme. Det skal legges til rette for etablering av nye arbeidsplasser.  All kommunal planlegging skal ta hensyn til miljøet.
Dette var hovedbudskapet i 1991 og videre sto det:
Renovasjon
Spesielt skulle det legges opp til en handlingsplan for renovasjon i bygda og målene var å minske forsøpling eller miljøskader, redusere avfallsmengden og øke gjenbruk.  I tillegg skulle det hver måned samles inn papir og melkekartonger og plast.  Glassinnsamlingen skulle utvides og det skulle samles inn metaller, apparater og utstyr.  Det skulle også etableres mottak for hageavfall, kvist, flis og trerivingsavfall på Lersbryggen renseanlegg.  Her skulle det også etableres mottak av septik og kloakkslam.  Noen av tiltakene ble iverksatt straks mens andre skulle gradevis iverksettes.

Befolkningsvekst og boligbygging.
Sande bør ta sikte på å ha en moderat befolkningsvekst i perioden 1990-2000.  Tilveksten bør ligge på 0,8% pr. år. I  ti-årsperioden 1980 til 1990 lå tilveksten på ca. 1,3% i gjennomsnitt pr. år.  En tilvekst på 0,8% vil kreve 50 – 60 nye boliger pr. år.  Videre ble hvert område gjennomgått med klart formulerte ønsker.

Hvordan gikk det så med Sande og utviklingen?
Hvordan det gikk vet vi nå i ettertid og vi kan vel si at politikerne og kommune-administrasjon gjorde en bra jobb selv om Sande har vokst mer enn man spådde den gangen.


Valget høsten 1991:  Haslestad og Arbeiderpartiet tilbake i ledelsen


Etter fire år med borgelig styre var Arbeiderpartiet igjen i førersete i kommunestyret, men de fikk ikke mer enn 10 representanter og trengte en eller flere samarbeidspartnere.

Karl Einar Haslestad, bildet t.v., ble ordfører med Senterpartiets Unni Onsager Berg som varaordfører.  Med Senterpartiets fire representanter var flertallet sikret.   Ordfører de to siste årene, Knut H. Slevigen overrakte klubbe og kjede til den nye ordføreren og berømmet Haslestad for å være en profesjonell og god lokalpolitiker og sa han følte seg trygg på at Haslestad ville føre en politikk som gavnet bygda.  – Det som teller for meg, sa Haslestad, – er at en finner fram til gode løsninger for bygda, det gjelder å ta ballen, ikke mannen, sa han.

Haslestad var da  40 år, men med en lang erfaring i det politiske livet.  Han kom med i politikken som 23 åring da det ble startet et AUF-lag i Sande hvor han ble formann. 28 år gammel ble han valgt inn i kommunestyret.

Europas største papirfabrikk til Sande?
Det nye kommunestyret skulle starte sin gjerning første januar 1992 og hadde nok av store oppgaver foran seg, men før det kom det en sak på det kommunale sakskartet som satte en støkk i de avtroppende politikerne, men på kommunestyremøte  den 30. oktober ble det enstemmig JA til ny avispapirfabrikk på Selvik som var en av tre mulige lokaliseringsalternativer for en gigantisk papirfabrikk.  For å være med i dette løpet måtte kommunen forplikte seg til å skaffe bedriften tomt og bistå med grunnerverv for framføring av jernbanespor og elektrisk kraft.  I tillegg måtte man samarbeide om vann fra Eikeren.

Norske Skog-konsernet som på den tiden også eide Sande Paper Mill vurderte å bygge en ny gigantisk papirfabrikk.  Fabrikken skulle etter planen produsere 275.000 tonn avispapir, SPM produserte på den tiden 80.000 tonn.  Kostnadene for dette lød på svimlende 3 milliarder 1991 kroner og ville gi 300 arbeidsplasser.  Og dette var byggetrinn 1.  Med byggetrinn 2 ble det estimert en samlet produkjonskapasitet på 550.000 tonn og ville bli den største papirfabrikken i Europa.
Sande Paper Mill måtte rives og området ville så bli planert ut.  Overskuddsmassen ville fylles ut i sjøen.  Mot sjøen ville det etter planene bygges en ca 400 meter lang kaifront.  Se skisse til.h. 

Egen jernbane og flytting av riksveien
Den nye fabrikken stillte store krav til innfrastruktur og det var planlagt et egen jernbanespor som måtte gå sør for Sande sentrum og over jordene, kryssing av daværende E18 og elva for så å gå i tunell gjennom Brekkebakketoppen og fram til fabrikkområdet.   Anelegget vil trenge rundt 20 millioner m3 ferskvann av god kvalitet  pr. år og det var snakk om å hente dette fra Eikern i Buskerud fylke.

Ordfører  i 1991 og utover; Karl Einar Haslestad.

Ekstrem stor skogbrannfare

Stor skogbrannfare sommeren 1992 og i 2018

Sommeren 2018 har vært ekstremt tørr og varm, og myndighetene ber folk å være ekstra varsomme. Selv om det ikke var innført forbud mot engangsgrill bør det være selvsagt ikke å bruke det når forholdene var som de var. Vi stoler også på at ansvarlige brannfolk er ekstra oppmerksomme og er i beredskap slik brannmester Finn Weimoth var sommeren 1992. Da var det også ekstremt tørt og varm. Weimoth fortalte til lokalavisa at brannvesenet hadde utvidet vakthold i sommer, og patruljer i hele kommunen, både i skogområdene, langs fjorden og ute på øyene. I tillegg gikk det et overvåkingsfly over distriktet 4 ganger i døgnet.

På bildet viser brannmester  i 1992, Finn Weimoth og mannskapene at de tok jobben på alvor, og viste det med å vise seg ute blant folk at de alltid var klar til innsats om det værste skulle skje.  Det fikk jo også folk flest til å være ekstra oppmerksomme.

Imponerende innsatts av brannmesteren og mannskap.

Kombinasjonslinjen eller NSB-linjen?

Kombinasjonslinjen eller NSB-linjen?
Dette var det store spørsmålet i mars 1993.  Vegsjefen sto fast på den såkalte kombinasjonslinjen, mens noen ville ha den såkalte NSB-linjen hvor E18 og den nye jernbanetraseen fulgte hverandre. I lokalavisa prøvde vi å illustrere
hvordan det ville bli med to så brede traseer, 4 felts motorveg og jernbanelinje med dobbelt spor.  Det ville bli en voldsom bariere som ville dele bygda i to, sto det.  Lokalavisa mente det nærmest var umulig å mene noe annet enn at kombinasjonslinja ble valgt. – Men så lenge som denne saken har rullet og gått kan man begynne å lure på om det i det hele tatt er mulig å beslutte noe som helst,  ble det sagt.

Sande hadde på den tiden 4 politikere i Fylkestinget; Harald Kvamme, AP, Randi Gran Tørring, KrF, Daniel Bråthen, Høyre og Finn Egil Holm, FrP.  Alle snakket varmt for kombinasjonslinjen og fikk gehør for det i Fylkestinget.
Harald Kvamme holdt et varmt innlegg for kombinasjonsen;  – Det er jo det som er i tråd med Fylkestingets flertall, sa han.

Lokalavisa skrev også om “krefter i Holmestrand” som gikk hardt inn for den såkalte NSB-linja, eller alternativ 5 på planleggingskartet.  Det ble brukt ganske kraftige skyts og motstandere av Kombinasjonslinjen fikk også med seg, av alle,  miljøvernere!, politikere og næringslivsfolk, alle Holmestrand.  “Fylkesutvalget har bommet i E18saken”, “E18 fort og Gæli” og lignende uttalelser.  For de som hadde fulgt saken i mange år falt slike uttalelser underlig.  Fylkestinget hadde hatt saken til uttalelser flere ganger og hele tiden var det solid flertall for kombinasjonsalternativet, siste gange den var oppe til votering ble det 34 mot 11.  – Det er vel ikke den strekning som er så gjennomanalysert som strekningen Eik – Helland, sto det i lokalavisa i Sande.

Å skulle lage en illustrasjons over en tenkt scenario var i 1993 ikke helt som i den digitale tidsalder.   Uten digitale hjelpemidler og Photoshop ble det å lage en skisse på en skisseblokk med blyant, bokstavelig klipp, med saks,  og lim med lim over et oversiktsbilde over Sande sentrum i dette tilfelle. Om proporsjonene var noe ute av kurs uttrykte illustrasjonen hvor ille dette måtte bli med den såkalte NSB linja.  I ettertid er det underlig at motstandere av Kombinasjonslinjen fikk med seg miljøvernere, politikere og næringslivsfolk i Holmestrand

Stedsanalyse av Sande

Det var etterhvert klart for både politikere og kommuneadministrasjonen at de to gigantiske prosjektene som nå sto for døra, jernbane- og E18 utbyggingen ville bety store forandringer.  Det ble i denne tiden satt i gang en omfattende stedsanalyse av Sande.  Det var først og fremst det som ble kalt Sandebyen stedsanalysen skulle ta for seg. – Men med nye jernbane og ny E18 får dette konsekvenser for bygda fra nord til sør, ble det sagt.
Stedsanalysen gikk grundig tilverks og langt tilbake i historien for å belyse samferdsels-tradisjonene og forutsetningene i Sande, den sier videre:  “Landskapet i Sande har en enkel og klar form. Den brede sletta, de skogkledde åsene, åpningen mot fjorden i sør.  I dette landskapet ligger Sandebyen som et naturlig senter, basert på kirkestedet og trafikklinjene gjennom dalen”.  

Bidet t.v. Hvor skal vi begynne?  Sande sentrum så begredelig ut i slutten av 1980-årene.  NSB, som dominerte sentrumsområdet hadde forsømt seg i årevis og latt bygninger og området forfalle. Heldigvis skulle det bli betydelig mye bedre etterhvert. 

 

Nasjonalt forbrenningsannlegg  – Det glade vanvidd!

Nasjonalt forbrenningsanlegg
I april 1994 behandlet Sande kommunestyret en melding fra Norsk Avfallshåndtering A/S, (NOAH), om et nasjonalt behandlingsanlegg for organisk spesialavfall.  Sande var et av 5 lokaliseringssteder som skulle vurderes og det ble nærmere bestemt lokalisert til industriområdet til Sande Paper Mill.
Avfallstypene som skulle behandles var organisk spesialavfall og blandet organisk/uorgansik spesialavfall.  Eksempler var spillolje, organiske løsemidler, rester av plantevernmidler, maling-, lim-, lakk og trykkfargeavfall.  Anlegget var beregnet til å ta i mot og behandle ca. 30.000 tonn.
Utslippene til luft ble antatt å få lokale virkninger på  inntil 5 km fra anlegget, mesteparten innen 1 – 2 km.  Det ble her pekt på at Selvik skole lå 1 km unna, Skafjellåsen med 2 – 3 km, Kommersøya 5 km.   Utslipp til vann ville også være uheldig ble det sagt, i og med bukta var forurenset fra før og det var satt i gang tiltak for å redusere dette.
Saken var oppe til behandling den 20. april og det ble flertall for konsekvensanalyse, men det var en heftig diskusjon imellom de forskjellige partier i  forkant.

1994  Ny jernbane- og E18 trasé ferdig fram til Bergsenga.   So far, so good!

 Det glade vannvidd!
Kultursjef den gangen, Fred Fredriksen laget dette notatet for lokalavisa:
– Det glade vannvidd!  SV´ representant, Lars Lund synes det hørtes ut som det glade vannvidd og mente videre at Sande ikke bør bli oppfattet som ei søppeldynge,  og sa han ikke ønsket å bo på et drittsted.  Sande Senterparti, ved representant Ingar Myhre,  ønsket heller ikke NOAH velkommen og la fram et forslag mot etableringen.  Forslaget falt med 17 mot 8 stemmer.  Representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre og FrP trakk fram nødvendigheten av å få et slikt anlegg i landet slik at man kunne redusere de middlertidige anlegge rundt omkring.  Dessuten ville de bringe arbeidsplasser,  ble det sagt.  Det ble etterhvert klart at det ville bli en krass strid mellom nei-folk og ja-folk i bygda om dette ble noe av. 

Det ble imidlertid ikke noe av prosjektet.

 Både jernbanelinjer med dobbelt spor og firefelts E18 var ferdig fram til Bergsenga i slutten 1994 og NSB og Vegvesenet var klar til å fortsette, men først måtte politikerne i Sande bli enige med seg selv og statsinstitusjonene.  De to traseene, jernbane og veg, vil nå skille lag. E18 vil dra mot vest og følge skogkanten mot Bonden.  Jernbanetraseen vil stort sett følge den gamle, men svingene rettes ut.  Fra Åshaugen gjør traseen en stor sving i forhold til eksisterende linje. Planprosessen  gikk nå mot slutten og brikkene begynte å falle på plass.  -Takket være en ekstra bevilgning til NSB i årets budsjettbehandling i Stortinget på 200 millioner, hvorav hele 80 millioner går til Sande, kan vi nå se på strekningen Bergsenga og Holmestrand grense som et prosjekt,  sa overingeniør  og prosjektleder i NSB, Per S. Asmyr.  Han berømmet politikere og spesielt daværende ordfører Karl Einar Haslestad for å ha stått på med fylkespolitikere, stortings-representanter, statssekretærer og samferdselsminister.  NSB regnet med det ville ta 3 år å bygge  strekningen.  Desverre gikk det ikke helt etter planen, men politikere i Sande hadde gjort jobben sin.

.

Politikerne i Sande sto på for å få til en fortgang i arbeide med å få de to traseenen gjennom Sande, men det varte og rakk, og vi så 2001 tallet før arbeidet kunne ferdigstilles.  

Blanke ark og 25 millioner til “fargstifter”

Åpning av nye E18 og ny jernbane med dobbeltspor ble for begge i oktober 2001.  Som følge av at bomstasjonen ble lagt i Sande fikk kommunen hele 25 millioner som kompensasjon.
Pengene skulle brukes til infrastruktur i sentrum og nye gang og sykkelveier og planene startet opp allerede i 1999, lenge før veien var ferdig.  Imidlertid lå det i kortene at pengene ikke kom på bordet  før bomstasjonen var på plass og pengene i boksen klinger.  Når jernbanen ble ferdig anlagt og flyttet et par hundre meter vestover ville det frigi betydelige arealer i sentrum, vi ville sitte med blanke ark og 25 millioner med “fargstifter”.  Det skulle imidlertid ta lengre tid en man hadde håpet på å få den nye jernbanetraseen godkjent for trafikk.

Enda en utsettelse av jerbaneåpningen

Åpningen av den nye jernbanen ble utsatt og utsatt til politikere, kommune-administrasjon og alles fortvilelse.

Den 2. november 2000 skrev Sande Avis at utbyggingssjef i Jernbaneverket, Ole Kontorp sier han er lei seg for utsettelsen, men at det er signalanlegget som er årsaken.  Ole Kontorp og ledelsen i Jernbaneverket fortvilte og prøvde å forklare, men til ingen nytte.  Jernbanen lå jo der med dobblet spor, master og ledninger, alt så ut til å fungere.  Det skulle gå nesten enda et år før åpningen av den storslagne jernbanetraseen kunne åpne, oktober 2001.

Les mer om dette under Samfunn/Samferdsel, veg og jernbane

 

 

 

Lysløypa i Kleiva ble berørt med ny E18
Vinns lysløype i Kleiva ville bli så betydelig berørt i forbindelse med den nye E18 traseen at idrettslaget krevde en erstatning.  Etterhvert ble det utarbeidet to mulige løsninger.  En var en kombinasjon av restene av daværende løype og en ny trase på sydsiden av riksvei 318.  Dette krevde en undergang under riksveien, noe Vegvesenet sa seg villige til å betale.  En annen løsning som ble vurdert av I.L. Vinn var å legge en ny lysløype fra Sandehallen og opp til Weberg. Og det var denne siste løsningen som ble valgt.

Bildet: Bomstasjonen i Kleiva er nå revet.  

En tung og konfliktfull periode er endelig over

Etter at sentrumsplanene var satt ut i livet og torget offisielt åpnet i 2004 kunne politikere og kommuneadministrasjon puste lettet ut etter en lang og konfliktfyllt periode.

Å forhandle med statlige institusjoner som jernbanen og vegvesenet krever mye energi, men i ettertid må man si at det ble gjort  en god jobb ledet av en stødig og sindig rådmann Jan M. Gregersen i spann med en like stødig og sindig ordfører,  Karl Einar Haslestad.  Alt i alt ble resultatet til Sandes beste.  Jan M. Gregersen begynte i jobben som rådmann i Sande kommune 1. mars 1989 og sluttet høsten 2005 for å gå over i pensjonistenes rekker. 

Bildet over:  Her overlater avtroppende rådmann, Jan M. Gregersen nærmest et “tabula rasa” til nyansatte og påtroppende rådmann Tron Ole Bamrud høsten 2005.

Nye tider!
Med den nyansatte rådmannen Tron Bamrud, som tiltrådte høsten 2005,  kom nye ideer og ny energi inn i kommunen.  Det ble litt ut på nyåret 2006 opprettet en ny stilling i administrasjonen,  Anita Pettersen ble ansatt som informasjonskonsulent med ansvar for kommunens utadrettede informasjonsvirksomhet.  Det ble pekt på to viktige innformasjonskilder, kommunens egen nettside og annonse i Sande Avis, “Sande kommune informerer”.  Sande kommune ønsket nå å bli bedre på kommunikasjon og de ønsket tilbakemeldinger fra innbyggerne.   Nettsiden skulle holdes løpende oppgradert, postlister, politiske saker og planer skulle publiseres fortløpende.  Nå startet en ny æra for Sande kommune. 

Del dette: