Velg en side

Sande kommune og økonomien

Fra Sande Avis 26. mars 2015 av Knut Evensen

Kommunereformen,   hvorfor slikt hastverk?

Det er prisverdig at så mange engasjerer seg i hva som skal skje med Sande kommune, men jeg skjønner ikke hvorfor både politikere og flere andre synes å ha slikt hastverk. Vi aner jo per dato for lite om hva en eventuell storkommune skal stelle med – utover noen av dagens hovedoppgaver som skoler, omsorg, teknisk sektor og barnevern, hele eller deler av dette. Senest her om dagen kom regjeringen med et par nye oppgaver, tannhelse og kollektivtransport. Kollektivtransport kan etter min mening ikke egne seg. Er det noe som bør bestemmes fylkeskommunalt, eller helst i enda høyere organ, så er det kollektivtransport.

Fra gammelt av føler nok Sande-folk flest seg mest hjemme i Drammen. Der har de fleste av oss litt eldre gått på videregående skole, der har vi handlet, deltatt i idrett og arbeidet. Drammen har vært byen. For oss sluttet Vestfold i Holmestrand. Spør man Holmestrand-folk, er de av samme mening. Vestfold har stort sett bestått av Tønsberg i første rekke og deretter de øvrige bykommunene.  Men dette alene vil i hvert fall ikke for meg være nok til å kunne velge – enten sammen med Drammen og Svelvik, eller slå oss sammen med Hof, Holmestrand og Re.
Jeg har hatt den noe blandede fornøyelse og arbeidet i nær kontakt med kommuneadministrasjonene og politikerne i alle de berørte kommunene. Min erfaring er at det er svært store forskjeller i kulturen i de enkelte administrasjonene og politiske organene. Det er flere enn meg som har vært opptatt av tendenser til ganske utbredt maktarroganse og sterke tilbøyeligheter til det vi på folkelig kan kalle egenpeiseri noen steder. Vi har sett tendenser til dette også i det siste – i reaksjoner fra maktpartiet i Drammen. I Holmestrand har Høyre-folk hatt sterke tendenser til det samme. De som ikke mener som Høyre saboterer. De samme beskyldningene vil heller ikke være ukjente for enkelte i Ap. I flere av kommunene har det også til tider vært en ganske utbredt fryktkultur blant ansatte og ledere i mellomsjiktet. Andre steder for mye bråk, uro og stadig utskifting av nøkkelpersoner. Dette tyder ikke på lederskap som vi helst ser i 2015. I Sande har f. eks en uønsket kultur i teknisk avdeling fått fortsette i flere tiår.
For meg vil slike ting bety mye ved valget av samarbeidspartnere. I en eventuell ny kommune må godt samarbeid mellom ledere og ansatte, respekt for faglige rettigheter og ledere som utbrer trygghet, og ikke frykt, være viktig. Det vil være helt avgjørende for en vellykket oppbygging av en eventuell ny kommune.
Den enkelte kommunes evne til styring og effektiv bruk av ressursene vil også være av betydning når en skal vurdere samarbeidspartner(e). Selv om det er en eventuell framtid i fellesskap som teller, er det også interessant å se hva den enkelte bringer med seg inn i et eventuelt ekteskap. Også hvordan det har vært drevet hittil.

Jeg har sett litt på enkelte Kostra-tall. Nå har regjeringen lovet både det ene og andre, men jeg går ut fra at stort sett blir de økonomiske rammene som i dag. I år har Sande frie inntekter på 47.013 kroner per innbygger, Holmestrand 44.728 kroner, Drammen 45.756 kroner og Hof hele 52.896 kroner. Ganger man forskjellene med antall innbyggere ser en hva dette dreier seg om i kroner og øre. Til tross for Hofs stor tall, er det stadig mest oppgitthet å spore her. Liten er ineffektiv?
Gjelden er også interessant hos fremtidige samarbeidspartnere siden alt blir slått sammen. Sande hadde i følge Kostra ei gjeld rapportert i mars i år på 43.757 kroner per innbygger, Holmestrand hele 58.840, Drammen hadde beskjedne 23.822 kroner per innbygger og Hof 26.201 – for å ta noen slike tall.

Til grunnskole bruker Sande 92.694 kroner per elev, Holmestrand 89.690, Drammen 94.357og Hof 98.672. Enhver kan trekke slutninger av disse tallene og hva de betyr.

Det samme for omsorg: Sande bruker 13.140 kroner per innbygger, Holmestrand 15.931, Drammen 14.955 og Hof 18.739 kroner, alt per innbygger.

Selv om tallene for viktige hovedområder som nevnt ovenfor varierer, så ser det på ressurser brukt til administrasjon at tallene virkelig spriker. Sande bruker 4.813 kroner per innbygger, Holmestrand 4.136, Drammen 2.985 mens Hof bruker hele 5.367 kroner per innbygger til kommuneadministrasjon. Hvis alle hadde vært like effektive som Drammen, ville med andre ord Sande spart bortimot 18 millioner kroner. Forskjellen mellom Sande og Holmestrand er 7 millioner kroner i Holmestrands favør.
Hof bruker som man ser 2.382 kroner mer per innbygger til administrasjon enn Drammen.
Tallene forteller mye om situasjonen i den enkelte sektor, om evnen til styring og ikke minst vilje og evne til rasjonell ressursbruk.
Bør vi ikke se på mange av disse vurderinger, tall og utslag før vi bestemmer oss? Jeg mener det må være helt innlysende.
Valget kan ikke tas med grunnlag i rene følerier, for ikke å snakke om all den vanvittige argumentasjon vi ser hos enkelte på sosiale medier.

Sande, 23. mars 2015

Knut S. Evensen

Del dette: