Stemningen var god i forkant av sammenslåingen.  «Det eneste jeg forlanger er gjensidighet», sa ordfører i Holmestrand den gangen, Alf Johan Svele, på et folkemøte i Sande gamle kommunelokale.

Etter sammenslåingen var et faktum og godkjent i departemenet ble imidlertid tonen en annen. Det ble et voldsom engasjement om det viktige nye navnet på kommunen med tre tidligere selvstendige kommuner, om kommunevåpenet, om hvor administrasjonen skulle være, om Sandes dårlig økonomi, om lensmannskontoret, om alt.  Det overrasket mange i Sande at man fra Holmestrands side kunne gå så hardt ut.

Nå har ikke tonen mellom Sande og Holmestrand  alltid vært så god.  Mange husker kanskje fra 1993 da traseevalget på ny E18 og ny dobbeltsporet jernbane skulle tas.
Sande Avis skrev i 1993 om «krefter i Holmestrand» som gikk hardt inn for den såkalte NSB-linja, eller alternativ 5 på planleggingskartet. Trasseen vil bli på mellom 60 og 100 meter bred!  Motstandere av Kombinasjonslinjen, som var den klart mest naturvennlige alternativet,  fikk også med seg, av alle,  Naturvernforbundet (!) sammen med  politikere og næringslivsfolk i Holmestrand.  «Fylkesutvalget har bommet i E18saken», «E18 fort og Gæli» og lignende uttalelser.  For de som hadde fulgt saken i mange år falt slike uttalelser underlig, og litt overraskende agressivt.  Les mer om de store  samferdselsprosjektene her. 

Da Sande fikk 25 millioner fra Staten som vert for to bomstasjoner kunne ikke ordfører i Holmestrand den gangen, Olaf Brastad, skjønne hvorfor det? – De får jo kjøre gratis gjennom bommene, sa han.   «God gammeldags misunnelse sa ordfører den gangen, Karl Einar Haslestad.

Selv om det i påfølgende kommunestyret var mye kritikk av tolkningen av folkeavstemmingen ble sammenslåingen med Holmestrand og Hof et faktum.  Sande var ikke lengre egen kommune, men en tredjedel av en ny kommune etter en smertefull prosess hvor det har vært mye indre stridigheter internt i det siste perioden i kommunestyret i Sande kommune. Ordføreren gjennom denne vanskelig tida, Elin Weggesrud Gran, har stått i stormen på en imponerende måte mot oposisjonen.

Nå skulle altså en ny epoke starte.  Den 19. september var samtlig representanter invitert til et møte hvor de skulle prøve å lande et navn på den nye kommunen.  – Så enkelt skulle det ikke være, skrev Hege Frostad Dahle i Sande Avis den 22. september.   – Det var ingenting mer om navnet, men de behandler antall representanter i det nye kommunestyret:  55 representanter fordelt slik;  Hlmstrd 24 representanter, Sande med 21 og Hof med 10.

Redaktør den gangen, Frostad Dahle spurte også i artikkel i samme avis;

Taktisk møte før forhandlingene?
Sindre Stang (H), Jan Fredrik Vogt (FRP) og Ben Rune Kulleseid (H) kom en time før sine delegasjoner for å delta i et møte med Alf Johan Svele i Holmestrand.
Ordførerne Mette Måge Olsen og Elin Weggesrud samt Mette Kalve (Ap) reagerte på utspillet. – Jeg har ikke fått noe ny informasjon i helgen. Har du fått annen informasjon en oss, spurte Mette Kalve. Mette Måge Olsen lurte også på hvilken informasjon Stang hadde fått som resulterte i at han gikk bort fra 2018 alternativet. De insinuerte på en forsiktig måte at de trodde det hadde vært møtevirksomhet mellom de borgerlige partiene.

——————————————————————————En kunne som leser av lokalavisa spørre seg, klatret FrP´s Vogt og Høyres  Stang opp i lomma på Svele ved første møtet?

Faksimile fra Sande Avis 22. september.  Foto Hege Frostad Dahle
En time før møte med de andre representantene stillte Sande Høyres Sindre Stang og FrP´s opp  for å møte Svele, men bedyret at det ikke var et strategisk møte.  Det bare så sånn ut for alle de andre. Var dette et forvarsel på hvordan samarbeidet skulle gå framover.

 Den første bøygen ble nytt kommunenavn.  Det hadde i forkant vært et voldsom engasjement, med uttallige leserinnlegg i Sande Avis og på Facebook.  På Facebook var tonen en annen enn i avisa, her var det rett fra levra.
Det ble foretatt en spørreundersøkelse hvor 600 fra Sande, 600 fra Holmestrand og 400 fra Hof.  Resultatet ble et ganske overbevisene flertall for Nord Jarlsberg.  Se illustrasjonen med forskjellige diagram. Nord Jarlsberg fikk 736 stemmer, Holmestrand, altså navneforslaget for ny kommune fikk 618, vet ikke fikk 216.  Nord Jarlsberg fikk 46% av stemmene, Holmestrand fikk 39% og vet ikke, 15%.  Fagfolk på stedsnavn, i dette tilfelle professor i navneforskning ved Universitetet i Oslo, Tom Schmidt, ba kommuner som slo seg sammen om å velge et historisk navn som har en viss betydning i regionen.
Også lokale historikere som Fred Norberg, insistert på Nord Jarlsberg. De fleste innleggen var ja til Nord Jarlsberg.  Argumentene var saklig framlagt og gikk på at når det var tre kommuner som skulle slås sammen, måtte man ha nytt navn.  Argumentne fra Holmestrand var ofte at det var «naturlig» at det ble Holmestrand som nytt kommunenavn.
Grunnen til at navnet  tilslutt ble Holmestrand var at Holmestrand det året hadde marginalt flere innbyggere enn Sande og da måtte tallene vektes, med det innleide byret om spørreundersøkelsen.  Selv med vektingen ble det ikke et overbevisende fleretall for Holmestrand, så det ble Sveles partifelle, minister, Høyres Monica Mæland, som til slutt avgjorde det hele med Holmestrand – Da vet jeg i allfall hvor det er, var argumentet. 

Ble vi lurt?  Jeg tror mange føler seg lurt i  denne prosessen.  Hvorfor ble det vektet i den grad det ble? Det ble ikke lagt fram noe regler som rettferdiggjorde dette.  Gamle Holmestrand var dessuten marginalt større enn Sande da valget ble gjort.  I dag er Sande sannsynlig større enn gamle Holmestrand.  Og hvorfor gikk statsråden i mot fagfolk, når de unisont anbefalte å velge et felles historisk navn?
Jeg tror ikke det ble brukt Regjeringens «Veileder til lokale rådgivende folkeavstemninger her.