Langøya – en giftig suksesshistorie

langoen

Tekst og foto (tatt i 2002);  Anders Aaserud

Fra kalk til gift! 
Denne overskriften ble brukt i Sande Avis  nr. 10/1993, da det ble klart at Langøya skulle brukes som deponi for farlig avfall .  Mange hadde håpet at øya skulle frigjøres til friluftsområde selv om den hadde tatt i mot tvilsomt avfall siden 1985.
kalk-til-gift-2-93Selv om Langøya tilhørte Re, nå faktisk Holmestrand kommune,  ligger øya sentralt i Sandebukta og berører lokalsamfunnet vårt i stor grad.  Øya har de siste tiårene vært mottager av farlig avfall i høyeste potens,  og det har vært endel uheldige episoder gjennom årene.  Alle miljøvernorganisasjoner har fulgt øya med argusøyne og det har vært mange protester, mens deponiet sakte med sikkert ble fyllt opp.

Også blåsyre
Miljøorganisasjonen Bellona var veldig på vakt i oppstarten, men fikk etterhvert en mer avslappet holdning til ledelsen i NOAH og stolte på at de gjorde jobben skikkelig.  Virksomheten var et viktig og samfunnsnyttig foretak mente de.  Et eksempel på Bellonas avslappede holdning var da det ble kjent at øya skulle ta i mot blåsyre.  Undertegnede ringte ledelsen i Bellona og spurte hva som ville skje hvis båten som frakten dette fryktinngytende giftsstoffet sank halveis ut til øya, ville livet i Sandebukta dø? – Nei, var svaret og de fulgte opp med forklaringen;  – Hvis så skulle skje ville det være en begrenset område som ble skadelidende, sjøen som er saltvann ville nøytralisere blåsyre og skaden ville være minimal.  Ok, da måtte vi jo tro på det når Bellona var så sikker.

Kalksteinbrudd i over 100 år
Den 3 km lange og 200 til 400 meters brede øya midt i Sandebukta er tydelig stadig interessant siden den i 1991 ble deponi for forurensede masser. Det var først Staten ved Miljøverndepartementet som kjøpte øya fra Norcem og som etablerte  Norsk Avfallshandtering A/S, senere omdøpt til NOAH.  Da hadde det vært brutt kalkstein i nærmere 100 år noe som har resultert i to gigantisk store dagbrudd på til sammen 10 millioner kubikkmeter, under havnivå.
Det største dagbruddet ligger i nord og er på ca. 160 dekar med en dybde på 60 meter under havoverflaten.  Dette bruddet er snart fylt opp av forhåpentlig stabile og nøytriserte avfall.  Nå står sydbruddet for tur og konsesjon er gitt.  Se bildet under.

Deponiet vil vare i 30 – 40 år
I mai 2001 intervjuet Sande Avis direktøren i NOAH den gang, Ian H. Miller som kunne fortelle at NOHA ikke ville motta og behandle radioaktiv, infeksjonsfremmende eller eksplosivt avfall, men organisk avfall. NOAH hadde regnet ut at deponiet totalt kunne ta  10 millioner kubikkmeter og at driften med å ta  i mot problemavfall i 30 – 40 år.

Sande og Svelvik kommune skeptiske
I september 2001 skrev Frank Reiersen i Sande Avis at i en fellesuttalelse fra Sande og Svelvik kommune stiller de seg kritisk til en rekke punkter i NOAH´s søknad om å ta i bruk sydbruddet til avfallshåndtering.  Særlig var det forslagene om økt utslipstillatelse som det ble reagert på. I tillegg til søknaden om å ta i bruk sydbruddet ønsket NOAH å øke mengde forurensede masser fra 65.000 til 300.00 tonn pr. år og oppheving av rekke begrensinger i mottaket.
De to kommunene pekte på den samlede belastningen sjøområdene rundt Langøya måtte tåle, et område med meget høy verdi som friluft- og rekreasjonsområder.  – Vi er av den oppfatningen at SFT må påse at bedriften holder sine utslipp til fjorden innenfor den sist endrede utslippstillatelsen fra 1998, det er ikke holdbart at NOAH selv overvåker utslippene, ble det sagt.

Aske erstatter kalk i nøytraliseringprosessen
I 2002 eksperimenterte NOAH med å erstatte helt eller delevis nedmalt kalkstein og halvparten av den brente kalken med flygeaske.  Flyveaske er iflg Wikipedia aske som fanges opp fra røykgasser ved hjelp av filtre. Flygeaskens sammensetning vil variere med hva som forbrennes, men all flygeaske inneholder vesentlige mengder av silisiumdioksid (SiO2) og kalsiumoksid (CaO).
Askeprosjektet ville innebære at NOAH ville komme inn under den europeiske klassifiseringen «nyttegjenvinning».

Greenpeace aksjonerte  mot flyveaske fra Danmark

Tidlig en mandags morgen 24. juni 2002 aksjonerte Greenpeace-aksjonister fra Norge, Danmark, Sverige og Finnland og stanset lossing av giftig dansk aske, som de kalte det.  Sande Avis var på plass med båt og kamera og dekket aksjonen og da lokalavisen kom til Langøya og båten «Hein» som transporterte asken var tre aksjonister kommet seg ombord, samtidig som aksjonistene også hindret skipet fra å legge til kai ved å bruke kanoer og gummibåter og seg selv som levende skjold.  – Vi krever at skipet snur og tar med seg den giftige asken tilbake til Danamark, var budskapet.  De argumenterte videre med at hvis Norge aksepterte den danske giftimpoerten  ville ikke Danmark gidde å finne sine egne løsninger.
Noah anmeldte aksjonen og politiet måtte til for å få fjernet aktivistene som måtte sitte i arresten en natt og fikk 5000 kroner i bot.

NOAH mente de hadde løst problemet og følte seg urettferdig behandlet
NOAH følte seg urettferdig behandlet og sa de var trukket inn i intern miljøstrid i Danmark.  – Greenpeace mener ideelt og prinsipielt at forbrukersamfunnet skal genere mindre avfall og de mener det i Danmark ikke er etablert forsvarlig løsning for håndtering av asken fra forbrenningsanleggene.  – Vi har imidlertid en skikkelig løsning i NOAH AS i Norge, sa informasjonssjefen i NOAH, Roar Hansen.
NOAH henvendte seg til Grenpeace for å få deres faglig begrunnelse for organisasjons syn og videre at de synes det var lite tillitvekkende at Greenpeace fremmet feilaktige påstander om de behandlingsprosesser som foregår ved NOAH´s anlegg på Langøya.  Fra Greenpeace fikk de ingen respons.

Naturvernforbundet fordømmer, mens Bellone applauderer NOAH´s løsning
Naturvernforbundet og den lokale avdelingen i Sande støttet Greenpeace-aksjonen og fryktet lekkasje i deponiene.  De sa seg ikke enig med Bellona som sier at behandlingen på Langøye er forsvarlig, og sier at de synes Bellona opptrer mer som konsulenter enn som en miljøorganisasjon.

Var NOAH´s løsning banebrytende?
I ettertid ser det ut som den voldsomme motstanden mot flyveaske var noe forhastet fra Greenpeace og Narurvernforbundets og feil,  og at Bellone hadde rett.  I så fall har NOAH  gjort noe helt banebrytende innen nøytralisering av flere miljøfarlige stoffer. I Wikipedia står det:
” Tidligere ble flygeasken fra kullfyrte kraftverk sluppet ut i atmosfæren, men økende fokus på forurensing banet vei for løsninger som tok flygeasken ut av avgassene. Etter hvert som flygeaske ble fanget opp medførte dette nye utfordringer med deponering av produktet. Det er derfor utviklet flere bruksområder for flygeasken, hvorav bruk i sement og betong er den viktigste.
I Norge brukes flyveaske blandet inn i noen sementprodukter. For eksempel så har Norcem Standard FA et innhold av flygeaske på 20 %. Det er også testet ut sementer med høyere innhold av flygeaske, og elementene i Bjørvika-tunnelen er for eksempel støpt med en sement som inneholder 30 % flygeaske. Flygeaske egner seg som tilleggsmateriale i sement fordi det blant annet gjør betongen tettere. Bruk av flygeaske i sement bidrar også til å redusere energibruken i framstillingen av sement, og reduserer dermed utslipp av CO2 fra sementproduksjonen. Som følge av den utstrakte bruken av flygeaske i sement og betong blir følgelig mengden som går til deponering tilsvarende redusert.Flygeaske fra forbrenning av avfall kategoriseres som farlig avfall og deponeres. Som følge av at økt mengde avfall går til forbrenning, blir også mengdene flygeaske fra forbrenningsanlegg økende. På Langøya utenfor Holmestrand opererer NOAH et mottak for farlig uorganisk avfall. Der brukes flygeaske fra forbrenningsanlegg til å nøytralisere svovelsyre. Syren og asken reagerer kjemisk og danner gips, som deretter blir deponert i et tidligere kalksteinbrudd”.   Dette avsnittet er kopiert fra Wikipedia.

Enorme dimmensjoner

Etterhvert ble det store dimmensjoner på Langøya, både omsetningsmessig med nærmere 250 millioner i 2001 og størrelse på deponiene.  Dette krever videre store dimmensjoner på redskapen som brukes.  Her står nyansatte Noah-direktør Carl Hartmann og viser de enorme “dumperne” som brukes.
Hartmann overtok som direktør i NOAH 1. august 2002 etter at direktør siden 1992, Ian Miller gikk av med pensjon.

Fra stat til privat – Gjeldsten overtar NOAH
NOAG Holdning har fram til desember 2003 vært eid av den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet, samt en rekke av landets største industriselskaper.  Gjeldsten Holdning Noah overtok så alle aksjene i selskapet i slutten av 2003 for 80 millioner kroner.  Gjeldsten har siden da investert nærmere 200 millioner på øya, men også etterhvert tjent gode penger på deponiene.   Gjeldsten har også kjøpt store deler av Lierstranda som er en av norges giftigste strandområder.   Planenen var å  deponere de forurensede massene i sydbruddet, samtidig som stein fra Langøya brukes som fyllmasse på Lierstranda.  Admistrerende direktør i Noah, Carl Hartman, beklaget at man ikke kunne benytte samme båt til å frakte forurenset avfall til Lier og ta med steinmasser tilbake.  – Rent logistikkmessig ville jo det vært flott, men dessverre krever massene forskjellige båttyper, sa han.

1 million kubikkmeter forurensede sedimenter fra indre Oslofjord
I februar 2006 skrev journalist Jorunn Stokke i Sande Avis at Sande kommune krever å bli likestillt med nabokommunen Holmestrand når det gjelder planlegging, oppfølging og rapportering av utslipp på Langøya. I tillegg kopi og av prøveresultaene av luft og vann
Bakgrunnen for dette var at NOAH hadde søkt SFT om å få ta i mot 1 million kubikkmeter forurensede sedimenter fra indre Oslofjord.  NOAH mente kraterne på øye ville fylles opp langt raskere slik at øya raskere kunne tas i bruk som friluftsområde, minst 2 – 3 år, ble det sagt.  SFT kunne gå god for søknaden og ba derfor Sande og Svelvik kommune om en uttalelse i saken.
Arbeiderpartiets Finn Bingen mente vi hadde all grunn til å stole på SFT, mens SP´s Ludvik Lørdal ikke hadde all verdens tiltro til SFT´s anbefalinger .  – Jeg har et nytt navn på SFT, sa han – Statens Forurensnings Tillatelse, sa han.  Ordfører den gangen, Karl Einar Haslestad, AP, foreslå å arrangere en befaring på øya.  Politikerne ble også enige om at administrasjonen skulle rette en henvendelse til Svelvik, Holmestrand og Re kommune om å få tilsendt kopi av prøveresultatene av utslippene.  På bakgrunn av disse vurderingene ble det klart at Sande kommune støttet søknaden.

til_langoya

Deponi fram til 2022
NOAH inviterer hvert år publikum til å besøke øya, noe mange benytter seg av.  Her kan de med selvsyn se hva man holder på med og at avfallshåndteringen behandles etter gjeldene strenge regler.
Planene videre for Langøya er å virke som deponi til 2022 og så etter noe opprydningsår bli rekreasjonsområde.

krater2
Dette bildet er tatt i 2007 og viser de enorme kraterne etter 100 år med kalkbrudd.  Nå fylles det opp med problem avfall som gjennom en prosess nøytraliseres og blir liggende uten å forurense naturen.

Mot slutten for deponiet og mot en ny æra for Langøya!
Lørdag 26. august 2017 ble den nordre delen av øya åpnet for publikum, denne gangen permanent.  Det vil si NOAH har avsluttet virksomheten i nordbruddet, forseglet krateret, og lagt på jord som skal beplantes og såes til.  De åpener her for  opp 80 mål nord på øya til bruk for almenheten.

Hele 1700 små og store møtte opp til arrangementet  og to ferger gikk i skytteltrafikk fra bryggen i Holmestrand og ut til øya.  Vel framme på øya sto flere busser klare til å kjøre publikum opp til de nyanlagte Tordensskjolds krutthus hvor eieren Bjørn Rune Gjeldsten, miljøminister Vidar Helgesen, Bellona-Hauge, daglig leder i NOAH Carl Hartmann, Re-ordfører Thorvald Hillestad med flere sto og ventet.

Gjeldsten sa under sin tale at Langøya skulle bli en naturperla og at han ville investere 200 til 300 millioner utover de 150 millionene som han var pålagt gjennom etterdriftsfonnet.  Da vanket det applaus fra publikum.

Det er også laget en stor molo på vestsiden, nord på øya og i tilknytning til denne er det anlagt plen på et stort område hvor man kan grille og campe.  Det er også anlagt et toalettanlegg beregnet på båtturistene.

 

 

Del dette: