Sandebukta

Sandebukta har en av de lengste kystlinjene i Vestfold og er et eldorado som rekreasjons- og ferieområde for en hel region.

Sandebukta med øyene Bjerkøya, Killingen og Kommersøya.  Lengre ut i bilde sees Langøya.

Tekst og foto:  Anders Aaserud

Redd Sandebukta
Organisasjonen “Redd Sandebukta” ble stiftet 20.august 1987 og besto av idealister som ønsket å sette fokus på det faktum at den flotte bukta var sterkt forurenset. – Bukta trues fra mange kanter, boligkloakk, industri- og lanbruksforurensing, sa den nystartede foreningen og pekte  spesielt på oksygen-svinn som kom av forråtning av organisk materiale fra Sande Paper Mill, men også fra kloakk fra husstandene og avrenning av gjødsel fra landbruket, ble det sagt.

På bildet, en sentral mann i etableringen av miljøforeningen Redd Sandebukta, nestformann Kåre Astrup Filseth. Formann det første året var Gunnar Kleven, styremedlemmer var Bent Aasnæs, Ivar Lindseth, Otto Kristoffersen, Roy Tjøme, Øistein Hansen, Per Mørch Laustad og Eldar Solum.

Planer om altomfattende undersøkelse i bukta og om Kronos Titan avfall til Langøya
I 1988 ble det planlagt en altomfattende undersøkelse av forurensningssituasjone i bukta.  Undersøkelsen skulle foregå over to år og utgiftene skulle deles mellom Sande Paper Mill, 75%, Sande kommune, 15 % og Statens Forurensningstilsyn, SFT, 10%.  Det gikk ikke helt etter planen og Redd Sandebukta er skuffet over SFT manglende engasjement og selv om det ble klaget til både til SFT og Fylkesmannen ble prosjektet betydelig forsinket.
Redd Sandebukta sier om Langøya at det er en bunnløs gytjebrønn og de er bekjymret for avfallet fra Kronos Titan.  Miljøverndepartementet hadde nemlig avgjort at at Norcem Cement skal ta i mot, behandle og deportere avfallssyre fra Kronos Titan – Dette dreier seg om et årlig mottak av ca 120.000m3 malmrester i svovelsyre, eller 1500 propp full jernbanevogner hvert år med avfallssyre, sa ledelsen i Redds Sandebukta.  Selv om det fra Langøyas side ble lovet at at avfallsyren skulle nøytraliseres med kalksteinsmjøl og at dette skulle bli til gips.  – Gipsen forekommer her som en velling og hele deponiet blir en bunnløs gytje, sa Redd Sandebukta. Departement hold på sitt og mente at deponiet ville bli stabilt tetterhvert

.

Ønsker ny båtmarina i Sandebukta
Dette var overskriften over to sider i lokalavisa i mai 1999.  Bakgrunnen var i første rekke det at avtalen med grunneier i den gamle båtplassen i Sandeelva gikk ut i 2012 og det var usikkerhet om hvordan det ville gå med området Båtforeningen leide.  En annen årsak som ble nevnt var at båtene stadig ble større.

Planen var å bygge båtplasser ved Kverntangen slik bildet over viser, men de ble ikke realisert.

Kommersøya som konteinerhavn?

Kommers_sn
Torsdag 25. april 2002 skrev Sande Avis om fiskeridepartementets nye planer angående konteinerhavn for Østlandsområdet.  De mente det var en god idé å legge den til Kommersøya.  Da var det ikke bare ordfører og formannskapet som fikk bakoversveis, denne avgjørelsen sjokkerte hele bygda.  Sande Avis hadde under artikkelen og nyheten om konteinerhavna trykket en kuppong med overskriften;  Nei til conteinerhavn på Kommersøya.  Det ble oppfordret til å klippe ut kupongen og fylle ut navn og adresse og sende inn, eller levere kupongen i redaksjonen.  Det ble også lagt ut kuponger i forretingenr rundt om kring.  “Svarslippen må være oss i hende innen den 2. mai”, sto det i oppropet.   Lokalavisa brukte da det gamle slagordet;  Redd Sandebukta! Dette ble egentlig brukt av organisasjonen Redd Sandebukta som kjempet i årevis for å få en renere Sandebukt.  Nå ble slagordet brukt i en annen sammenheng, men like fullt til Sandebuktas beste.

Nei til conteinerhavnBildet t.h viser kupongen som oppfordrer til å protestere mot konteiner-havn og som etterhvert strømmet inn til redaksjonen.
“Vi sier nei!” var oppfordringen

Fiskeriminist_A
Over 3000 hadde skrevet under på oppropet og Sande Avis kunne levere kupongene til fiskeriminister Ludviksen (bildet over)  like før han skulle på befaring og se med egne øyne hva dette var snakk om.
Ordf._FiskerimVæret var strålende og Ludviksen var lutter øre for Haslestads argumenter om ikke å anlegge en konteinerhavn i Sandebukta.

Det ble jo ingen konteinerhavn, og ikke lenge etter Ludviksens besøk ble Kommersøya foreslått vernet som naturreservat i Verneplan for Oslofjorden.

Enda en plan om konteierhavn ble foreslått
Etter at planene om å legge konteinerhavn på Kommersøye var skrinlagt av Ludviksen og Fiskeridepartementet, og alle pustet lettet ut,  måtte Sande Avis trykke et nytt utrolig utspil;  Norske Sivilingeniører Forening, NIF, forelo å anlegge konteinerhavn på Langøya.  – Et totalt uforstålig forslag sa NOHAs informasjonssjef, Roar Hansen.

Tut sa brygga
– Utredningen er meget tynn og det er flaut at man legger denne idéen fram for Fiskeridepartementet, sa NOAH´s informasjonssjef, Roar Hansen i 2002 til Sande Avis.  Det ble med skissene, planen ble aldri noe av.

Sande har en av Vestfolds lengste kystlinjer

Her sees strekningen fra Holm og utover til Bogen.

Her sees deler av Bekkestranda fra Selvik og ut til og med pukkverket.

Store planer for båtplasser og båtlagring ved pukkverket

Et firma fra Oslo hadde en periode store planer for båtlagring , båtplasser og båthavn, samt næringsområde og friluftsområde ved det gamle pukkverket.  Planen gikk så langt som til formannskapet som la det ut på høring.
I desember  sa politikerne i Sande ja til igangsettelse av privae reguleringsplaner for boliger, fritidsbebyggelse, friområde og småbåthavn i Sando pukkverk.  Gang- og sykkelvei  fra Selvik skole til pukkverket skulle inngå i reguleringsplanen.

Planen var imponerende, men er foreløpig ikke realisert.

Maldivene?

Nei, dette er Bjerkøymoloen  med båtplasser og et glimt av Killingen og Kommersøya.  I tillegg til lang kystlinje har Sande noe unike øyer.  Kommersøya er helt fri for hus og hytter og besøkes av 1000-vis av båtturister sommeren gjennom.

Her sees deler av Bjerkøya, Killingen og Kommersøya.

Hagasand, Sandes flotteste og største badestrand.

Del dette: