Sande sentrum

Sande sentrum framstår i dag som et moderne og framtidsrettet tettsted med torget i midten omkranset av butikker, kaféer, bibliotek og andre servicetilbud.  Jernbanestasjonen er tett på og trafikkbildet er oversiktelig.  Det har ikke alltid vært like imponerende.

Her er et sentrumsbilde fra ca. 2017.  Sande har fått et langt tettere og mer komprimert sentrum sammenlignet med bildet under.
sndesntr1960
Bildet er sannsyneligvis fra slutten av 1960-årene og sentrum ser nogenlunde harmonisk ut.

Sande i 1983, ikke så store forskjellen fra 1960-årene.

Forstad til Øst-Berlin?

Stasjonenca1980
Nei, dette var Sande stasjon i 1984 hvor den ble ubetjent og stasjonsbygningen og pakkhuset forfalt.  NSB hadde i lengre tid trappet ned på togstoppene, til slutt var det bare ett tog i døgnet som stoppet.


Bildet over er stasjonsområdet tatt fra vest.

Bildet over viser jernbanestasjonen i Sande  med pakkhuset nærmest og det gamle lastesporet foran.  Stasjonsbygningen bak.  Her flyter søpla og burota dominerer “grøntområdene”.  Et veldig slitent område som ble neglisjert av eieren, NSB.  Ikke Sandes beste periode.

Sande sentrum – hva bør gjøres?
Et hjertesukk av et leserinnlegg i lokalavisa i 1985 ble satt på trykk og begynnelsen lød slik:  “Jeg sitter og ser på et oversiktsbilde av Sande sentrum-  Bildet viser velstelte hus, frodig allér og høye flotte trær som rammer inn omgivelsene.  Riktig idyllisk virker det.  Men det er bare en hake ved idyllen.  Den finnes bare på bildet og bildet er fra 50 årene en gang”.  Det skulle gå lang tid før forholdene ble bedre.

Sande sentrum fra ca 1950

Gryende interesse for sentrum
Det så ut til at politikere i denne perioden sto maktesløse når det gjaldt forfallet i sentrum, men  det  ble diskutert fram og tilbake om hva man skulle gjøre med flere områder av nærsamfunnet.  Sande Avis skrev i nr. 2 1984 om NSB som sa seg villig til å selge stasjonsbygningen, men ikke området.  Det ble også tenkt tanker om å legge jernbanen utenfor sentrum. En annen og viktig sak var hva skulle man gjøre med den dårlige Hagabrua.  Hva skulle man gjøre med en kirkegård som trengte utvidelse.  Et av forslagene var å legge den opp i Skafjellåsen.  Det mest radikale forslaget var å legge elva i kulvert fra det gamle kommunelokalet og ned til Hagabrua.

hagabrua2

Som mange sikkert husker knelte Hagabrua etter at en lastebil prøvde å komme over fullastet med jernspon på lasteplanet.

NSB solgte stasjonsbygningen
Sande stasjon ble fradelt høsten 1985 og solgt til Bygdestua AS og to driftige damer, Gunhild Galleberg og Bjørg Håheim. Planene var  å drive café i første etasje og allergisenter i annen etasje.  I første omgang ble det en omfattende resturering og i kafeen ble i første ble delt opp i flere rom som skulle brukes til venterom for buss og man håpet at det også ble tog.

Nytt forretningsbygg i sentrum
NSB eide fortsatt stajonsområdet og det var en årelang tautrekking med jernbanen og kommunen hvordan dette skulle gjøres og til hvilken pris?  I 1987 kom AS Veidekke inn i bildet og sa seg interessert i å bygge et forretningsbygg, men det skulle gå ytterligere 4 år før det ble en realitet.  Prosjektleder for det hele var Odd Ivar Lindseth, Sandegutt og ansatt i Veidekke.  Han fikk endelig tillatelse til å bygge og som arkitekt ble det satt ytterligere en sandegutt på oppgaven, arkitekt Knut Raastad som var ansatt i firmaet Halvorsen & Reine a.s.

Bygget hadde en grunnflate på 850 m2.  Annenetasje stikker litt ut og fikk en flate på 900 m2.  Tredjeetasje skulle  bli omtrent like stort.  I kjelleretasjen ble det planlagt parkeringsplasser og tilfluktrom.
I 1. etasje skulle det bygges forretningslokaler i forskjellige størrelser og hvor en utvidet Narvesenkiosk fikk en sentral plassering.  Ellers ble det antydet et konditori med café, postkontor og videre et variert bransjetilbud.  I 2. etasje ble det kontorlokaler med legekontor, tannlege, fysioterapaut bl.a. I 3. etasje var det planlagt av 8 – 12 leiligheter.
Mange så på dette bygget som en bebyggelse på en ny æra for sentrum og et bedre servicetilbud i kommunen.

Ideseminar om Sande sentrum

Næringsbygget var på plass, men hvordan skulle resten av sentrum se ut etter at jernbanen ble flyttet 200 meter lengre vest?

I forbindelse med utvidelsen og flyttingen av jernbanen ble det i 1994 invitert til ideseminar om sentrum.  Møtet ble ledet av ordfører Karl Einar Haslestad som hadde med seg formannskapet, kontorsjef, rådmann og etasjefene i kommunen.  De som var invitert var representanter for næringslivet, velforeningen, kirke- og menighetsrådet, skolene og Sandetun.  Fra NSB var det sjefene fra planavdelingen, Tunheim og Asmyr og Grønnvold fra eiendomsavdelingen.  Også vegvesenet var invitert og stilte med Skøie fra planavdelingen.
Innleder på møtet var Terje Hinhamar fra Hinhamar og Sundt A/S som hadde utarbeidet  stedsanalysen som lå til grunn for møtet.
Andre innleder var Vidar Vamberg ra Norsk institutt for By og regionsforskning, NIBR.  Han tok for seg Sandes mulige næringsutvikling og mente kundegrunnlaget var tilstede for en betydelig vekst i sentrum.
Interessen for møtet var stor og samtlige inviterte kom, totalt 40 deltagere som ble delt opp i grupper på 6.  Gruppene fikk likelydende spørsmål som skulle bearbeides og presenteres i plenum noen timer senere. Det viste seg at gruppene hadde stort sett sammenfallende svar, selv om noen vektla spesielle saker på forskjellige måter.
Hva var bra?  Flere grupper la stor vekt på at toget hadde begynt å stoppe, andre synes eldreservicen på Sandetun var bra, fint også med oppgraderingen av Ungdomskolen, ungdomsklubben, bevaring av det gamle kommunelokalet og prestegården, alleen og kirken.  Når det gjaldt handelstilbudet ble det pekt på at matvaretilbudet var bra og at man ønsket et større og slagkraftig sentrum. Dette var noen av de positive svarene. De negative var barieren som jernbanen skapte, noen var redd for en forgubbing av sentrum.  At sentrumet forfalt enkelte steder ble sett på som veldig negativt.
Når det gjaldt ny jernbanetrase mente de fleste at alternativet hvor den nye traseen stort skulle følge den gamle var negativt.  De ønsket løsningen der traseen gikke lengre vest og at stasjonen  burde ligge mellom Nylinna og Dyegata et sted.

Etterhver ble det mange forslag som kom på bordet

Bildet over viser et annet forslag der man så for seg at jernbanen skal følge eksisterende trase.  Med dobbeltspor ville det her ikke bli mye igjen av stasjonsbyen Sande  og det ville vanskeliggjøre å få til et skikkelig sentrum. Men heldigvis ble traseen lagt noen hundre meter lengre vest og frigjorde store arealer for utbygging.

Se mer om jernbaneutbyggingen her.

Mange nye sentrumsplaner i 2001
Det nye jernbanespoert var bygget ferdig, den nye jernbanestasjonen sto klar, alt var klappet og klart og alle ventet på at kontrollsystemet skulle komme på plass, men det drøyde o drøyde.  I mens ble det planlagt nye bygg i sentrum.  I mars 2001 kunne Odd Ivar Lindseth  og Arkitektkompaniet presentere sitt store sentrumsprosjekt som flertallet i en  utviklingsgruppe,  ledet av leder i Sande næringsutvikling, Svein Edvardsen, anbefalte.

Som skisseforslaget viser omfattet planen hele fire nye bygninger i tre etasjes høyde med forretninger i første, kontorer og boliger i annen og boliger i tredje.  Næringsbygget som ble bygget noen år tidligere ligger til venstre i bildet.  Alle ville få parkering i kjelleren. Byggene var tenkt knyttet sammen med glassoverbygg.  Sveid Edvardesen fortalt til lokalavisa at sentrumsutviklingen hadde som mål å vitalisere sentrumet og hindre handelslekkasje og å være et handelssted for flere generasjoner.

A/L Sande Meieri Handelslag, som også hadde vært representert i utviklingsgruppen  delte ikke flertallets syn og lanserte sitt prosjekt med Per Gunnar Røed-Knudsen som arkitekt.

I følge styreformann Olav Kind i A/L Sande Meieri Handelslag  ønsker de at sentrum skulle strekke seg over et større område en det som ble presentert av Lindseth og presenterte et bygg på området mellom Bergbakken og ned til Kostegata

Nordre Revå kan bli bolig- og friområde
Dette var en overskrift i Sande Avis i mai 2001 og bakgrunnen var at eieren av Nordre Revå, Karl Ivar Stampe ønsket å regulere eiendommen sin for å muliggjøre flytting av gårdens våninghus, stabbur og lekestue vest for den nye jernbanetraseen.  Han ønsket å legge tilrette for en kombinert arealbruk med offentlig allmennyttige formål, boligbygging og friområde – med spesiell vekt på barn og unges interesser.

Som skissen viser er det planlagt kunstisbane/skatebordbane og varmestue. I tillegg er det tegnet inn en park, der hvor den store blodbøka sto.  Den imponerede blodbøka ble imidlertid hugget ned, angivelig var treet ikke friskt, noe som forbauset mange da den ikke viste tydelig tegn til det. Men en dag var den borte. Området ble i ettertid bygget ut med boliger, men ikke helt som skissen viser.  Parken ble etablert, men ikke kunstisbane og skatebane.

En ny æra for Sande
Etter ti-år med forfall av stasjonsområdet kunne endelig en ny æra begynne.  I 2002 var jernbaneen endelig klar til bruk og de gamle sporene kunne fjernes.  Sentrum fikk frigjort store arealer.  Som en kompensasjon for at Sande måtte huse bomstasjon på nye E18 fikk kommunen 25. millioner som skulle brukes til gang og sykkelveier og opprusting av infrastruktur i sentrum.  Da var det bare å sette i gang, men først etter en lengre periode med planlegging.

Sandestasj2012Dette bildet ble tatt i 2002 og viser at jernbanesporene er fjernet og banelegemet er jevnet ut.  Sentrum hadde til da fått to nye bygg, Sentrumsgården og Apotekergården.

Prestegårdsalleen med det gamle kommunelokalet og Prestegården, samt rådhuset.

Sentrumsplanene ble mer reelle
Nå begynte utbyggingsplanene av sentrum for alvor å ta form og mange parter og interesser ble innvolvert i planene.

snd_sentr_skis1Illustrasjonen over. Her er et av forslagene som ble diskutert og selv om det ikke ble helt som på skissen er det mye som stemmer med dagens sentrum.

Byggeled.sentr_02Men før dette ble en realitet var det en svært hektisk plan- og byggeperiode og mange eldre bygninger i sentrum ble revet for at nye og mer moderne forretningeslokaler kombinert med boliger skulle få plass.

Her er to sentrale personer i denne perioden, annleggsleder Terje Holm, t.v. og byggeleder Folke Axelson.

Det ble bestemt at man skulle gjennomføre sentrumsprosjektet på en gang og ikke dele det opp i flere bolker, noe butikkene fikk føle var en utfordring.
Gjennom hele vinteren 2003 ble de gamle husene revet og grunnen for nye ble støpt.  Infrastruktur som rør til vann og kloakk lagt.

Bildet under viser det gamle Høydalhuset som kneler under grave-maskinenes herjinger og treverket blir malt opp til sagflis.  Alt rivingsmaterialet skulle nå kildesorteres.

Riving_Hoedl_hus

present-av-sande-kommune-06-2-kopi-kopi-015
HOLD UT!
Dette var Sande sentrum tidlig på vinteren 2003, ikke akkurat publikumsvennlig og mange forretninger klager sin nød da omsetningen sviktet.  Hold ut!  Det var så ille at Sande Avis gikk ut med oppropet:  Hold ut!  i en leder der det ble oppfordret til å ha tolmodighet og å bruke butikkene. – De ligger der de bestandig har ligget, men det tar nå litt lengre tid å finne parkering.  Det blir snart bedre!

Å bygge opp igjen er langt bedre enn å rive.  Dag for dag ble sten på sten lagt og torget bygget.


Torget i september i 2003
Endelig åpning!  Den 23 oktober var torget klar for offisiell åpning.
Les mer om åpningen her.

Folkefest  juni 2004


Den flotte åpninen av det nye torget skjedde en flott sommerdag i 2004 og folk strømmet til sentrum som aldri før, det ble en folkefest Sande aldri hadde opplevd før.


Etter litt forsiktig nøling i starten tok folk torget i bruk.  Her er det politikere som setter hverandre i stevne.


Her er det nye torget på sitt beste, en varm sommerdag med konsert.  Folk møtes på en fellesarena og hygger seg, og det var jo det som var meningen.

Elvebakken til heder og verdighet igjen?
Sande sentrum Vel inviterte sentrumsbeboerne i mai 2006 til å være med på å rehabilitere elvebakken igjen, etter at  Rotary for noen år tidligere gjorde en jobb og anla en sti  i området.


Finn Weimoth og Hendrik Panmann klar til innsats i 2006
– Her er det et flott område som kan brukes til lek og rekreasjon, fiske og etterhvert kanskje bading, men først må det en skikkelig opprydding til, sier Hendrik Panmann fra Sande sentrums vel. –   Været bestemmer om vi skal spandere is eller pølser, ble det sagt.
Finn Weimoth var en av flere fra Rotary som gjorde en innsats for å få til en sti langs elvebakken for noe år tilbake, nå er han med Sande Sentrums Vel og Hendrik Panman og hjelper til med å rehabilitere stien.
Bilde t.v. – Her gikk stien Rotary for noen år siden anla, kan Finn Weimoth fortelle, og peker på det skjeve skiltet.
I tillegg til stien ønsket  Sande Sentrum Vel  å rydde området og håpet at mange kommer på dugnaden.

Elvepadling

En fredelig padletur fra båtplassene ved elevemunningen og opp til golfbanen.  I kanoen sitter  Aud Gunnestad, som da var leder i kommuneplanutvalget og rådmannen den gangen, Tron Bamrud som tok initiativet til å padle oppover og nedover elva for å se hvordan forholdene i elvebakken var generellt og spesielt om det var ureglementerte utslipp.  Med på padleturen var også Hendrik Panmann som den gangen var kommuneansvarlig for vann og kloakk, samt undertegnede.

Store arealer i elvebakken
Det er betydelig arealer i elvebakken, både nord og syd for brua i Sande sentrum, men det er nærmest en jungel av trær og busker og stien som en gang ble anlagt rundt milleniumskiftet og så på ny ryddet i 2006,  er grodd igjen.

Elvebakken nord for brua

Elvebakken sør for brua.

Sande sentrum 2006

Infrastrukturen var på nå plass og flere nye bygninger tok form rundt det nye torget.  Bildet er tatt i 2006.  Fase en av sentrumsutbygging var ferdig og planene videre ble lagt i 2006 og 2007.

Kulturformidling i Sande

Selv om torget var fornyet, manglet det noe synes vi i Sande Avis i 2007.  Dette var scenen som ble brukt en periode.  Lokalavisa engasjerte arkitekt Arne Martin Borge,  som tidligere hadde tegnet om det gamle kommunelokalet,  til å komme med et forslag til kulturhus, intet mindre, og slik ble det:  Se bildet under.


Forslaget baserte seg på elementer fra det gammle og erverdige kommunelokalet og ble godt mottat av politikerne, men det ville bli altfor dyrt, ble det sagt.

Sande sentrum sett fra sør (Fra Oreberghvittingen, eller Glanern som det står på kartet)

Sande sentrum 2009

Sentrum blir mer og mer kompakt
Sande sentrum 2012

Sande sentrum 2017, en urban landsby begynner å ta form
Sande sentrum 2017, en urban landsby, som det heter i kommuneplanen,  er i stadig vekst. Bildet er et “skjermbilde”  tatt fra NRK sendingen “Sommertoget”

 

Del dette: