Velg en side

Sande sentrums utvikling fra 1980-årene til 2005

Sande sentrum framstår i dag som et moderne og framtidsrettet tettsted med torget i midten omkranset av butikker, kaféer, bibliotek og andre servicetilbud.  Jernbanestasjonen er tett på og trafikkbildet er oversiktelig.  Det har ikke alltid vært like imponerende.   Bildet er tatt fra Bolstadåsen.

Bildet er sannsynligvis fra slutten av 1960-årene og sentrum ser nogenlunde harmonisk ut.  Jernanestasjonen dominerer sentrumsbildet, både visuelt og praktisk.  Her var det liv og røre, toget var det dominerende transporttilbudet, også som godslevrandør.  Pakkhuset var sentralt på stasjinsområdet.

Bildet t.v. Forstad til Øst-Berlin?
Nei, dette var Sande stasjon i 1984 hvor den var blitt ubetjent og uten tilsyn, stasjonsbygningen og pakkhuset forfalt sakte men sikkert.  NSB hadde i lengre tid trappet ned på togstoppene, til slutt var det bare ett tog i døgnet som stoppet. 

Sande sentrum – hva bør gjøres?

Et hjertesukk av et leserinnlegg i lokalavisa i 1985 ble satt på trykk og begynnelsen lød slik:  “Jeg sitter og ser på et oversiktsbilde av Sande sentrum-  Bildet viser velstelte hus, frodig allér og høye flotte trær som rammer inn omgivelsene.  Riktig idyllisk virker det.  Men det er bare en hake ved idyllen.  Den finnes bare på bildet og bildet er fra 50 årene en gang”. 

Det skulle gå lang tid før forholdene ble bedre.

Bildet t.v.Sande sentrum fra ca 1950

Sande var da en idyll, det var liv og røre på stasjonen,  som også var det naturlige samlingsstedet.  Tog var transportmiddelet, de færreste hadde biler.  Godstrafikken foregikk også på toget, det viser det store pakkhuset. NSB var en stolt bedrift og det å jobbe her var status.  På Sande stasjon var det et yrende liv da toget kom, folk skulle av og på og godstrafikken skulle lesses og losses.

Sentrum forfaller og brua kollapset

Det så ut til at politikere i denne perioden sto maktesløse når det gjaldt forfallet i sentrum, men  det  ble diskutert fram og tilbake om hva man skulle gjøre med flere områder av nærsamfunnet.  Sande Avis skrev i nr. 2 1984 om NSB som sa seg villig til å selge stasjonsbygningen, men ikke området.  Det ble også tenkt tanker om å legge jernbanen utenfor sentrum. En annen og viktig sak var hva skulle man gjøre med den dårlige Hagabrua.  Hva skulle man gjøre med en kirkegård som trengte utvidelse.  Et av forslagene var å legge den opp i Skafjellåsen.  Det mest radikale forslaget var å legge elva i kulvert fra det gamle kommunelokalet og ned til Hagabrua.

Som mange sikkert husker knelte Hagabrua etter at en lastebil prøvde å komme over fullastet med jernspon på lasteplanet.

NSB solgte stasjonsbygningen

Sande stasjon ble fradelt høsten 1985 og solgt til Bygdestua AS og to driftige damer, Bjørg Håheim og Gunhild Galleberg. Bildet til høyre. Planene var  å drive café i første etasje og allergisenter i annen etasje.  I første omgang ble det en omfattende resturering og i kafeen ble i første ble delt opp i flere rom som skulle brukes til venterom for buss og man håpet at det også ble tog.
Det ble også satset på å ha åpent offentlig toalett.´

Nytt forretningsbygg i sentrum

NSB eide fortsatt stajonsområdet og det var en årelang tautrekking med jernbanen og kommunen hvordan dette skulle gjøres og til hvilken pris?  I 1987 kom AS Veidekke inn i bildet og sa seg interessert i å bygge et forretningsbygg. Prosjektleder var Odd Ivar Lindseth, sandegutt og ansatt i Veidekke.  Som arkitekt ble det satt ytterligere en sandegutt på oppgaven, arkitekt Knut Raastad.

Ideseminar om Sande sentrum i 1994

Bygget hadde en grunnflate på 850 m2.  Annenetasje stikker litt ut og fikk en flate på 900 m2.  Tredjeetasje skulle  bli omtrent like stort.  I kjelleretasjen ble det planlagt parkeringsplasser og tilfluktrom.I 1. etasje skulle det bygges forretningslokaler i forskjellige størrelser og hvor en utvidet Narvesenkiosk fikk en sentral plassering.  Ellers ble det antydet et konditori med café, postkontor og videre et variert bransjetilbud.  I 2. etasje ble det kontorlokaler med legekontor, tannlege, fysioterapaut bl.a. I 3. etasje var det planlagt av 8 – 12 leiligheter.
Mange så på dette bygget som en bebyggelse på en ny æra for sentrum og et bedre servicetilbud i kommunen.

Næringsbygget var på plass, men hvordan skulle resten av sentrum se ut etter at jernbanen ble flyttet 200 meter lengre vest?

I forbindelse med utvidelsen og flyttingen av jernbanen ble det i 1994 invitert til ideseminar om sentrum.  Møtet ble ledet av ordfører Karl Einar Haslestad som hadde med seg formannskapet, kontorsjef, rådmann og etasjefene i kommunen.  De som var invitert var representanter for næringslivet, velforeningen, kirke- og menighetsrådet, skolene og Sandetun.  Fra NSB var det sjefene fra planavdelingen, Tunheim og Asmyr og Grønnvold fra eiendomsavdelingen.  Også vegvesenet var invitert og stilte med Skøie fra planavdelingen.Innleder på møtet var Terje Hinhamar fra Hinhamar og Sundt A/S som hadde utarbeidet  stedsanalysen som lå til grunn for møtet.  Andre innleder var Vidar Vamberg fra Norsk institutt for By og regionsforskning, NIBR.  Han tok for seg Sandes mulige næringsutvikling og mente kundegrunnlaget var tilstede for en betydelig vekst i sentrum.
Interessen for møtet var stor og samtlige inviterte kom, totalt 40 deltagere som ble delt opp i grupper på 6.  Gruppene fikk likelydende spørsmål som skulle bearbeides og presenteres i plenum noen timer senere. Det viste seg at gruppene hadde stort sett sammenfallende svar, selv om noen vektla spesielle saker på forskjellige måter.

Hva var bra?  Flere grupper la stor vekt på at toget hadde begynt å stoppe, andre synes eldreservicen på Sandetun var bra, fint også med oppgraderingen av Ungdomskolen, ungdomsklubben, bevaring av det gamle kommunelokalet og prestegården, alleen og kirken.  Når det gjaldt handelstilbudet ble det pekt på at matvaretilbudet var bra og at man ønsket et større og slagkraftig sentrum. Dette var noen av de positive svarene. De negative var barieren som jernbanen skapte, noen var redd for en forgubbing av sentrum.  At sentrumet forfalt enkelte steder ble sett på som veldig negativt.

Dobbelt jernbanetrasse som fulgte den gamle.  Dette var et av forslagene fra Hinhamar og Sundt A/S.  En traseen som ville delt sentrum i to og ytterligere redusert utviklingsmulighetene.  Heldigvis mente de fleste at alternativet hvor den nye traseen stort skulle følge den gamle var negativt.  De ønsket løsningen der traseen gikk lengre vest og at stasjonen  burde ligge mellom Nylinna og Dyegata et sted.  Og slik ble det jo.

Mange nye sentrumsplaner i 2001. Utvidelse av Sentrumsgården

Det nye jernbanespoert var bygget ferdig, den nye jernbanestasjonen sto klar, alt var klappet og klart og alle ventet på at kontrollsystemet skulle komme på plass, men det drøyde og drøyde. Det skulle gå enda et år før kontrollsystemet var klar og stasjonen kunne åpnes.
I mens ble det planlagt nye bygg i sentrum.  I mars 2001 kunne Odd Ivar Lindseth  og Arkitektkompaniet presentere sitt store sentrumsprosjekt som flertallet i en  utviklingsgruppe,  ledet av leder i Sande næringsutvikling, Svein Edvardsen, anbefalte.

Sveid Edvardesen fortalt til lokalavisa at sentrumsutviklingen hadde som mål å vitalisere sentrumet og hindre handelslekkasje og å være et handelssted for flere generasjoner.

A/L Sande Meieri Handelslag, som også hadde vært representert i utviklingsgruppen  delte ikke flertallets syn og lanserte sitt prosjekt med Per Gunnar Røed-Knudsen som arkitekt.

I følge styreformann Olav Kind i A/L Sande Meieri Handelslag  ønsker de at sentrum skulle strekke seg over et større område en det som ble presentert av Lindseth og presenterte et bygg på området mellom Bergbakken og ned til Kostegata.
Og det ble jo nogenlund sånn som på skissen.

Nordre Revå kan bli bolig- og friområde

Dette var en overskrift i Sande Avis i mai 2001 og bakgrunnen var at eieren av Nordre Revå, Karl Ivar Stampe ønsket å regulere eiendommen sin for å muliggjøre flytting av gårdens våninghus, stabbur og lekestue vest for den nye jernbanetraseen.  Han ønsket å legge tilrette for en kombinert arealbruk med offentlig allmennyttige formål, boligbygging og friområde – med spesiell vekt på barn og unges interesser.

Som skissen viser er det planlagt kunstisbane/skatebordbane og varmestue. I tillegg er det tegnet inn en park, der hvor den store blodbøka sto.  Den imponerede blodbøka ble imidlertid hugget ned, angivelig var treet ikke friskt, noe som forbauset mange da den ikke viste tydelig tegn til det. Men en dag var den borte. Området ble i ettertid bygget ut med boliger, men ikke helt som skissen viser.  Parken ble etablert, men ikke kunstisbane og skatebane.

En ny æra for Sande

Etter ti-år med forfall av stasjonsområdet kunne endelig en ny æra begynne.  I 2002 var jernbaneen endelig klar til bruk og de gamle sporene kunne fjernes.  Sentrum fikk frigjort store arealer.  Som en kompensasjon for at Sande måtte huse bomstasjon på nye E18 fikk kommunen 25. millioner som skulle brukes til gang og sykkelveier og opprusting av infrastruktur i sentrum.  Da var det bare å sette i gang, men først etter en lengre periode med planlegging.

Disse bildene ble tatt i 2002. Bildet til venstre viser at jernbanesporene er fjernet og banelegemet er jevnet ut.  Sentrum hadde til da fått to nye bygg, Sentrumsgården og Apotekergården.

Bildet over viser Prestegårdsalleen og den tidligere jernbanestrekningen

 

Sentrumsplanene begynte å ta form
Nå begynte utbyggingsplanene av sentrum for alvor å ta form og mange parter og interesser ble innvolvert i planene.

Illustrasjonen til venstre.  Her er et av forslagene som ble diskutert og selv om det ikke ble helt som på skissen er det mye som stemmer med dagens sentrum.

Men før dette ble en realitet var det en svært hektisk plan- og byggeperiode og mange eldre bygninger i sentrum ble revet for at nye og mer moderne forretningeslokaler kombinert med boliger skulle få plass.

Bildet til venstre. Her er to sentrale personer i denne perioden, annleggsleder Terje Holm, t.v. og byggeleder Folke Axelson.  De gjorde sammen med sine medarbeidere er solid jobb og fint ble det. 

Prosjektet skulle gjennomføres på en gang.

Det ble bestemt at man skulle gjennomføre sentrumsprosjektet på en gang og ikke dele det opp i flere bolker, noe butikkene fikk føle var en utfordring.

Gjennom hele vinteren 2003 ble de gamle husene revet og grunnen for nye ble støpt.  Infrastruktur som rør til vann og kloakk lagt.   Alt rivingsmaterialet skulle nå kildesorteres.

HOLD UT!  Dette var Sande sentrum tidlig på vinteren 2003, ikke akkurat publikumsvennlig og mange forretninger klager sin nød da omsetningen sviktet.  Hold ut!  Det var så ille at Sande Avis gikk ut med oppropet:  Hold ut!  i en leder der det ble oppfordret til å ha tolmodighet og å bruke butikkene. – De ligger der de bestandig har ligget, men det tar nå litt lengre tid å finne parkering.  Det blir snart bedre!

Bildene under: Å bygge opp igjen er langt bedre enn å rive.  Dag for dag ble sten på sten lagt og torget bygget. Her er sandegutt Kai Hennie og arbeidskollegaer i ferd med å legge fliser på amfiet.  Sakte med sikkert ble den nye torget mer og mer ferdig og fint ble det. 

Torget offisielt åpnet 23. oktober 2003

Endelig åpning!  Den 23 oktober var byggeperioden over og torget klar for offisiell åpning.

Det var en enorm forandring. Fra det nitriste og stadig mer slitne sentrummet som vi hadde levd med siden NSB la ned jernbanestasjonen i 1985, med pakkehuset og den gamle jernbanestasjonen i forfall, til en moderne sentrumskjerne med ryddige trafikkforhold, beplantning og til og med en scene med amfi. Da lederen for Senterpartiet den gang, Åslaug Haga var på besøk i forbindelse med valget i 2003 sa hun at Sande sentrum var et “stjerneeksempel på hvordan man kan lykkes i sentrumsutvikling”

Folkefest i juni 2004

Selv om den offisielle åpningen var i oktober 2003 ble det i  juni 2004 arrangert en storslått folkefest med snor-klipping, taler og underholdning.
Bildet t.v. Her foretar ordfører den gangen, Karl Einar Haslsestad , den høytidlige åpningen av det nye torget.
Bildet under:  Ekte folkefest.  Bildet er bluret” med vilje.

Folkefest  Etterpå ble det fest og hele bygda så ut til å ha kommet til åpningen.

Hvor mange som benket seg rundt det nye torget denne flotte junidagen er ikke godt å si, men det var mange. Lars Aaserud underholdt med egen tekst med Sande-anekdoter og  bl.a.  Ole Bolås, Sande trekkspillklubb med flere bidro med musikk.

Gylden anledning

Sjelden eller kanskje aldri har det vært så mange mennesker samlet i sentrum utenom 17. mai.  Det var smil og hyggelig samvær med flere generasjoner på Sandes nyåpnede midtpunkt.

Bildene under:  Etter litt forsiktig nøling i starten tok folk torget i bruk.  Bildet under t.v.  Her er det nye torget på sitt beste, en varm sommerdag med konsert.  Folk møtes på en fellesarena og hygger seg, og det var jo det som var meningen. Bildet under:

Her er det politikere som setter hverandre i stevne.
Bygging av nytt torg har vært en ubetinget suksess og brukes gjennom hele året av hele bygda til alle mulige arrangementer.

 

Elvebakken til heder og verdighet igjen?
Sande sentrum Vel inviterte sentrumsbeboerne i mai 2006 til å være med på å rehabilitere elvebakken igjen, etter at  Rotary for noen år tidligere gjorde en jobb og anla en sti  i området.
Bildet t.v. Finn Weimoth og Hendrik Panmann klar til innsats i 2006
– Her er det et flott område som kan brukes til lek og rekreasjon, fiske og etterhvert kanskje bading, men først må det en skikkelig opprydding til, sier Hendrik Panmann fra Sande sentrums vel. –   Været bestemmer om vi skal spandere is eller pølser, ble det sagt.
Finn Weimoth var en av flere fra Rotary som gjorde en innsats for å få til en sti langs elvebakken for noe år tilbake, nå er han med Sande Sentrums Vel og Hendrik Panman og hjelper til med å rehabilitere stien.
I tillegg til stien ønsket  Sande Sentrum Vel  å rydde området og håpet at mange kommer på dugnaden.

Elvepadling

En fredelig padletur fra båtplassene ved elevemunningen og opp til golfbanen.  I kanoen sitter  Aud Gunnestad, som da var leder i kommuneplanutvalget og rådmannen den gangen, Tron Bamrud som tok initiativet til å padle oppover og nedover elva for å se hvordan forholdene i elvebakken var generellt og spesielt om det var ureglementerte utslipp.  Med på padleturen var også Hendrik Panmann som den gangen var kommuneansvarlig for vann og kloakk, samt lokalavisa.

Store arealer i elvebakken

Det er betydelig arealer i elvebakken, både nord og syd for brua i Sande sentrum, men det er nærmest en jungel av trær og busker og stien som en gang ble anlagt rundt milleniumskiftet og så på ny ryddet i 2006,  er grodd igjen.

Nå i 2019,  ser det ut som elvebakken igjen skal sees på som et rekreasjonsområdet, men nå med utbyggere i spleiselag med kommunen. 


Kulturformidling i Sande.  Selv om torget var fornyet, manglet det noe synes vi i Sande Avis i 2007.  Bildet t.høyre.  Dette var scenen som ble brukt en periode.  Det sto liksom ikke helt i stil med det nye og flotte torget. 

Sande sentrum 2006
Infrastrukturen var på nå plass og flere nye bygninger tok form rundt det nye torget.  Bildet er tatt i 2006.  Fase en av sentrumsutbygging var ferdig og planene videre ble lagt i 2006 og 2007.

 

 Lokalavisa engasjerte arkitekt Arne Martin Borge,  som tidligere hadde tegnet om det gamle kommunelokalet,  til å komme med et forslag til kulturhus, intet mindre, og slik ble det:  Se bildet over.

Tilbygget basserte seg på elementer fra det gamle og erverdige kommunelokalet og ble godt mottat av politikerne, men det ville bli altfor dyrt, ble det sagt.  På bildet sees det nye tilbygget nord for eksisterende bygning i fugleperspektiv. 

Sande fra 2006 og framover har fått en egen bolk, les mer om dett ved å klikke på Les mer…

Del dette: