Velg en side

Det nye Sande, utvikling fra 2006

Alle kommuner må ha en kommuneplanen og Sande er ikke et unntak. Dette er en langtidsplan og et handlingsprogram for kommunens arealer og utviklingen.  I henhold til plan- og bygningsloven skal alle kommuner drive en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen

Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig.  Dette er lovpålagt og alle kommuner må gjøre dette.  I Sande er det også kommuneplanen som ligger til grunn for utviklingen og enkelte planer kan gi store utslag, slik som både kommuneplanen i 2007 og i særdeleshet 2015 har gjort.

Bildet over; Snorklipp ved den offisielle torgåpningen av ordfører i 2004, Karl Einar Haslestad.

Det nye torget ble åpnet med brask og bram i 2004 etter en lang og slitsom periode med bygging av ny E18, ny jernbanetrasse og ny infrastruktur i sentrum.
Bildet over: Lars Aaserud var hovedtaler for arrangmentet og han skrev og fremførte en fortelling han kalte Sannferdige Sandeanekdoter om torgets historie tonesatt av en trio  Bjørn Luksengaard, Hans K. Teien og Harald Rinde.

Bildet; Politiker Aud Gunnestad og rådmann Tron Bamrud presenterte det “nye Sande” i lokalavisa.

Folkemøter gjennom hele høsten 2006.
Gjennom hele høsten i 2006 i regi av Kommuneplanutvalget med leder Aud Gunnestad og rådmann Tron Bamrud i spissen, godt assistert av kultursjef den gangen, Fred Fredriksen, ble det  turnert rundt om i kommunen med folkemøter på Selvik, Galleberg, Holm og Ødegarden og Haga.  Innspillene ble mange og folk var engasjerte.  Dette er nok det mest omfattende tiltak som noen gang er gjort i forbindelse med en kommuneplan. Da grendemøtene var over ble de som ikke møtte opp på folkemøtene oppfordret gjennom e-post eller vanlig brev til å sende inn sine forslag på hva de ønsket kommunen skulle være og samfunnet formes. Det var virkelig en gedigen innsats og politikere, kommuneadministrasjon skal ha all ære for tiltaket.

Premissene ble nå lagt for hvilke retning  politikere og kommuneadministrasjon skal følge. 
Lokalvisa mente den gangen at dette var et godt eksempel på hvordan demokratiet fungerer i praksis og berømmet både politikere og kommuneadministrasjon for hvordan de hadde tatt initiativet i denne saken. – Det er nå folk har mulighet til å komme med innspill som videre kan tas med i kommuneplanen, sa daværende rådmann, Tron Bamrud.
Innspillene ble så samlet og evaluert av kommuneplanutvalget for å finne en felles nevner og etterhvert legge detaljerte planer for å sette ideene ut i praksis.
Det ble etterhvert mange svar å håndtere.  Det som gikk igjen den gangen var at folk satte pris på den fine naturer, nærhet til skog og sjø, et trygt og stabilt samfunn, trygg skolevei, god eldreomsorg, økologisk dyrking av grønnsaker, m.m.  Mest positivt og noe negativt, bl.a var noen redde for at Nordre Jarlsberg Brygge skulle  bli en “kaksested”, at Sande skulle bli en hyttesamfunn, slik som sørlandet.  Flere synes det var dårlig med næringsarealer. 
Mange var fornøyd med at det nå var blitt et bedre handelstilbud.  Det ble også pekt at folk i randsonen rundt Sande, Hof, Hillestad, Berger og Tuft/Skoger like gjerne dro til Sande å handlet som til sine respektive tettsteder.  I praksis betydde dette at handelsstanden i Sande hadde et betydelig større befolkningsgrunnlag enn bare innbyggerne i Sande.

I 2007 kunne en ny kommuneplan presenteres. 

En plan som skulle løfte Sande videre mot et moderne  og trygt sted å leve.  På forsiden av lokalavisa torsdag 8. mars 2007 kunne leder i kommuneplanutvalget og varaordfører,  Aud Gunnestad og rådmann Tron Bamrud presentere “det nye Sande”. Se bildet over.  – Etter den rivende utvikling Sande har opplevd de siste 10 – 15 årene, skal Sande løftes videre som et moderne og trygt sted å leve, sto det.  Innbyggerne ble så invitert til et åpent møte.

Visjonen

“Sande – sammen skaper vi trygghet og trivsel ble visjonen for den nye kommuneplanen.  Det ble lagt vekt på at Sande ville oppleve en langt sterkere vekst og utvikling enn tidligere. – Mot slutten av denne perioden  kan 1/4 av innbyggerne bo på Nordre Jarlsberg Brygge hvor det ved starten ikke bor noen, sa ordføreren den gangen,   Karl Einar Haslestad og leder i kommuneplanutvalget og varaordfører, Aud Gunnestad.

 

Legge til rette og gjøres attraktiv for både dagens innbyggere og framtidige.

– Ifølge kommuneplan-utvalget har det vært vikig å sørge for at kommuneplanen for Sande for årene 2007-2019 så de legger forholdene til rette for at man skal gi gode rammebetingelser for livene til dagens innbyggere, samtidig som man skal være attraktiv for nye innbyggere. En sentral oppgave i denne kommuneplanperioden er derfor å forene de muligheter som nå åpner seg for vekst og utvikling med de positive kvaliteter som kjennetegner Sande i dag. For åfå dette til er det viktig at vi alle har en visjon og et verdifundament som gjør at vi utvikler Sande samme, ble det sagt videre.

Befolkning, bolig og lokalsamfunn

Bildet til høyre; Sande sentrum juni 2006 ” Sentrum skal styrkes og videreutvikles som kommunesenter og senter for handel, tjenesteyting, service- og kulturtilbud”, sa kommuneadministrasjonen og politikere i 2006.

Kommuneplanutvalgets  visjon;
Målet som ble satt i denne kommuneplanen var å gjøre Sande til en attraktiv bosettingskommune og utnytte kommunens muligheter for sterk bolig- og befolkningsvekst.
Sikre at veksten skjer ut fra kommuneplanens visjon og verdier for utvikling av lokalsamfunnet. Lokalisering og dimensjonering av boligarealer skjer ut fra disse mål:  Bolig- og befolkningsveksten konsentreres langs aksen Sande sentrum – Selvik med Nordre Jarlsberg Brygge som tyngdepunkt.

Sande sentrum videreutvikles som boligområde gjennom fortetting av eksisterende boligarealer og ved bruk av nye arealer. Kjeldås og Galleberg videreutvikles gjennom fortet- ting og moderat ny boligbygging. Holm åpnes for fortetting og begrenset ny boligbygging når kommunal kloakk er ferdigstilt.
Det ble også uttrykt ønsker om å utarbeide kommunedelplaner for Sande sentrum og Selvik-området. Det ble bestemt å gjennomføre en kartegging av mulige nye arealer for boligbygging og etablere dialog og samarbeid mellom kommunen, grunneiere, utbyggere og lokalmiljøene.

Første sentrumsplan som lokalavisa presenterte var i  1991.

Les mer om den på siden; Sande kommune, utvikling fra 1980-årene. Klikk her, og skroll litt nedover på siden. 

Ny kommuneplan i 2009

Etter den store omveltningen i sentrum ble det tent håp i mang en politiker og store vyer ble satt på papiret. Først ut var kommuneplanen for Sande fra 2006 til 2019 som er omtalt øverst på denne siden.  Etter dette var det kommuneplanrullering med jevne mellomrom og nye planer kom til uttrykk.

I 2009 fikk norges største konsulentselskap, Norconsult, i oppdrag om å se på Sande og utvikling de neste 50 år og de kom med tre scenarier som ble lansert.
Lokalavisa ved journalist Frank Reiersen skrev;  Nå går startskuddet!  Administrasjonen i Sande kommune oppfattet rapporten fra Norconsult, som et godt utgangspunkt for å jobbe videre med sentrum, nå skulle det legges opp til konsekvensutredninger, gjennomføring av folkemøter, høringer og annet. Arbeidet skulle starte i 2010.

«Et vesentlig ledd i strategien for å videreutvikle sentrum, sto det, – er å legge til rette for utbygging i tilknytning til dagens sentrumsareal»
Ellers ble det foreslått mye som ikke er blitt tatt til følge.  Blant annet å bygge ut på dyrkbar jord. Forslaget lød på å bygge ut 260 dekar nord for sentrum og å flytte gravlunden, se bildet,  ut av sentrum. Hvis ikke gravlunden skulle flyttes foreslo de å bygge ut 260 dekar sør for sentrum.  Bildet t.h. er tatt i 2002.

BY ELLER BYGD? UTVIKLINGEN GÅR VIDERE OG FLERE AKTØRER KOMMER PÅ BANEN.

I januar ble det innvitert til folkemøte om de nye planene.  Det var Sande senterparti, Venstre og Krf som arrangerte møte.  Det var foredragsholdere fra NVE som kom for å snakke om Sandeeleva, landbruksdirektør fra fylket snakket om jordvern, næringslivet ved Ole Johnny Lofsberg og Sande kommunes plansjef Marianne Hjort.  Sande bør utvikle seg som bygd, ikke by, sa leder i Senterpartiet Kristin Galleberg under møtet.
I løpet av høsten i 2010 var det holdt fem folkemøter med god oppslutning og man kunne nærme seg en konklusjon. I 2011 kom det et forslag om å flytte elveløpet i sentrum slik at «bysiden» som det ble kalt skulle få mer plass. Se bildet t.h. Det ble i samme slangen foreslått å gjøre Bøplassen til et parkområde og legge deler av elva inn under dette.
I 2012 skrev journalist Jorun Stokke i Sande Avis om at «Alle» ville bo i Sande.  Det var i et intervju med eiendomsmegler Per Øyvind Bolstad som spådde omsetningsrekord for boliger i Sande.  Kvadratmeter-prisen fyker til værs.
Bildet t.h. er tatt i 2007

I 2015 var det kommunesammenslutning som gjaldt, men det ble også laget planer for den “urbane landsbyen”

– Slik blir Sande fram mot 2040

Dette var overskriften journalist i Sande Avis, Lena Malnes, 19. mars 2015 presenterte i et intervju med kommunalsjef Knut Johansen

Foto; Kopi fra kommunalsjet Knut Johansens presentasjon.

– Planene som ble lagt fram inneholdt en massiv boligutbygging, 1600 boliger, elvepark i sentrum, et enormt næringsområde i Hanekleiva, og fortsatt utbygging i NJB.  Sande forbereder seg på fremtiden.

– Det er sjelden vi legger fram så mange store planer på én gang, men vi regner med en stor befolkningsvekst i Sande framover. Prognosene sier at vi blir 3.000 flere i 2026 og 6.000 flere i 2040. Derfor må vi tenke langsiktig,  fortalte kommunalsjef Knut Johansen i Sande kommune til Sande Avis.  Hele planen ble presentert for publikum og mange spurte seg nok, er dette mulig å realisere?

Urban landsby  – I tillegg til planlagt boligbygging, er sentrumsplanen en del av den langsiktige satsingen.

– Vi har to store fortrinn i Sande. Det er E18 og Vestfoldbanen. E18 er helt sentral i forbindelse med næringsutvikling, og det forplikter at vi er en stasjonsby, sier Johansen i lokalavisintervjuet med Lena Malnes i Sande Avis.

Det snakkes her om «den urbane landsby». Hovedpunkter for utbygging av sentrum er:

Åpne rundt elva i sentrum à la elveparken i Drammen.
Gangbru over til Wingejordet.
Lage et handelssentrum fra og med teknisk sentral til og med torget.

Boligområder på Klokkerjordet og Wingejordet.
Næringsområde i forlengelse av jernbaneparkeringen.
Flytte Meny fra sentrum til Klokkerjordet
Flytte Gamle Sørlandske østover.
Dette var hovedpunktene i  “masterplanen”.  Dristig satsing, men plattformen var lagt gjennom tidligere forvaltning.

Store planer, realisert
på rekordtid.

Utbyggingen i Sande er blitt lagt merke til.  Den 14 mai 2020 kunne vi lese i Sande Avis om ordfører Elin Gran Weggesrud som ble innvitert av kommunalministeren Nicolai Astrup til å dele sine erfaringer med 10 andre, og mye større kommuner. En stor fjær i hatten for Sande.

Planene var jo enorme og faktisk skjelden kost på våre breddegrader, men leser man kommuneplanene i Sande kommune noen år tilbake ser man at politikere og administrasjon målbevist har utnyttet forholdene og tatt gode grep opp gjennom årene.  
Genistreken i denne spesielle planen var imidlertid utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger, initiert av tidligere kommunalsjef i Sande kommune, Knut Johansen. Det er dette som ligger til grunn for invitasjonen fra kommunalminster Nicolai Astrup som sier  utbyggingsavtaler kan være et aktuelt virkemiddel i tomtepolitikken.  Han ber ordfører Elin om å  være med på et innspill sammen med 10 andre og mye større kommuner.  Les mer om dette i Sande Avis

Elin Gran Weggesrud sier til Sande Avis at områdemodellen er et offentlig/privat samarbeid som gjør at utbyggerne får realisert eiendommer, samtidig som kommunen og innbyggerne får tilført kvaliteter som er viktig for at det blir gode boområder og gode infrastrukturløsninger. Også er det veldig forutsigbart for alle parter, for dette er basert på en områderegulering som ligger fast. Samtidig ligger det en kvadratmeterpris for alle områder som skal reguleres, og det må betales før man setter i gang.

– I planen er det gjort kostnadsberegninger på alle tiltak og på hva vi kan få inn fra utbyggere. På inntektssida er det gjort veldig nøkterne og forsiktige anslag, så vi har en sikkerhetsmargin. Risikomomentet er hvis vi politikere går bort fra områdeplanen, for da vil vi ikke få inn det vi har sagt vi skal ha inn, sier hun til lokalavisa.

Bergbakken er et godt eksempel på den såkalte områdemodellen.  Det flotte boligkomplekset er allerede innflyttingsklar.  Bildet til h. er fra Trysilhus prosjekt  Bergbakken.

 

Planen omfattet flere store prosjekter som utbygging av Klokkerjordet med 340 boliger og sentrum generellt.  I Skafjellåsen planla man blokker, rekkehus og kjedede boliger.  I Tandbergåsen rekkehus og terasseleiligheter, på Løkkatoppen boliger og i Hagebyen på Nordre Jarlsberg Brygge var de i god gang med 140 boliger.
Kommuneplaner og ønsker fra politikere er en ting, å realisere dem er noe annet, men nå i skrivende stund 2020,  ser vi at mye allerede er i gang. Den første utbyggingen på Revå er ferdigstillt og mye nytt er kommet langt i planleggingsfasen til utbygger. I Bergbakken er det første byggetrinnet fedig og mange har flyttet inn. På Klokkerjordet er det gjort et makebytte, hvor det skal bygges ny skole og når denne er ferdig skal det opp nye boligkomplekser der Haga skole ligger i dag. 

Bildet til høyre; På næringsområdet i Kleiva er Asko i rute og vel så det.  Det gigantiske bygget og anlegget rundt vokser for hver dag.

Del dette: