Det nye Sande, utvikling fra 2004
Gullalderen i nærhistorien. Etter noen strevsomme år med to store prosjekter, ny E18 og ny jernbanetrasse med dobbelt spor, og nytt torg lå alt til rette for ny vekst i Sande og optimismen var stor.
Det er vel få, om noe tettsted som har opplevd en så total forandring som Sande har gjort de siste ti-årene. Stikkordene er ny E18 , ny jernbane med dobble spor, nytt torg i Sande sentrum og utbyggingen av Nordre Jarlsberg Brygge m.m. Bygda var preget av anleggsarbeide i flere år med jernbanetraseen og ny E18. Mange opplevde denne perioden som slitsom og stressende.
Endelig ble trassene ferdig og åpnet for trafikk. Se mer under Samferdsel her.
Da det nye torget ble åpnet ble det folkefest. Alle så ut til å være fornøyd og stolte med det store og åpne torget.
I Sande, som andre kommuner, er det kommuneplanen som ligger til grunn for utviklingen og enkelte planer kan gi store utslag. I 2006 ble det gjort et grundig forarbeid med en ny kommuneplan hvor folk i bygda ble invitert til å være med, og det ble stor deltagelse og en kommuneplan forankret i det folk flest ønsket seg.
Bildet over; Snorklipp ved den offisielle torgåpningen av ordfører i 2004, Karl Einar Haslestad.
Hos næringslivet var optimismen stor. Sande tok mål av seg til å bli et betydelig handelssenter i nordre Vestfold, og det var rekordmange forretninger som kranset torget.
Det nye torget ble åpnet med brask og bram i 2004 etter en lang og slitsom periode med bygging av ny E18, ny jernbanetrasse og ny infrastruktur i sentrum. Hele bygda pustet lettet ut og gledet seg over utviklingen. Nå begynner en ny æra tenkte mange.
Den offisielle åpningen av torget var i oktober 2003, men i juni 2004 ble det arrangert en storslått folkefest med snor-klipping, taler og underholdning.
Bildet: Lars Aaserud var hovedtaler for arrangmentet og han skrev og fremførte en fortelling han kalte Sannferdige Sandeanekdoter om torgets historie tonesatt av en trio bestående av ; Bjørn Luksengaard, Hans K. Teien og Harald Rinde.
Det nye torget ble selvsagt godt tatt i mot og ble benyttet til mange forskjellige arrangment. Idyllen på dette bildet er jo til å ta og føle på.
En nye og flott arena for politiske møter. Politikken kom her ut til folket på en helt annen møte enn tidligere.
Sande var nå klar for neste fase; Ny kommuneplan, og videre vekst.
Etter at torget ble offisielt åpnet i 2004 var det duket for en videre utvikling av kommunen. Sande fikk i 2005 ny rådmann, Tron Bamrud med aner fra Sande, og i slekt med tidligere ordfører Erling Bamrud. Den nye rådmannen kom med nye ideer og mye energi og sammen med motiverte politikere ble det satt i gang en omfattende møtevirksomhet rundt om i hele bygda. Folk ble invitert til å komme med forslag til ny kommuneplan.
Dette var første gang i Sandes historie at menigmann ble tatt med på å lage en kommuneplan, og med god hjelp fra varaordfører Aud Gunnestad planla den nye rådmannen folkemøter rundt omkring i Sande. Optimismen smittet og folkemøtene ble godt besøk og forslagene strømmet inn. Nå var det opp til kommuneadministrasjonen og politikere å få det inn i kommuneplanen.
Seminar for politikere, næringslivet og representanter fra lag og foreninger.
Under ledelse av varaordfører Aud Gunnestad ble kommunestyrerepresentanter og en del representanter fra foreninger og næringslivet invitert til seminar over to dager på Galleberg skole i juni 2006. Temaet var hvordan Sande-samfunnet ville se ut i 2020.
Deltakerne ble delt opp i fire forskjellige grupper og hver gruppe fikk ulike scenarier å forholde seg til. Til å lede dette arbeide med Kommuneplan for Sande kommune fra 2007 til 2019 var det leid inn et konsulent firma med god erfaring fra lignende arbeid.Hva er et scenario? Prosessleder Hans Hogne understreket for deltagerne at et scenario ikke var det samme som å spå om framtida, men derimot samling av så mye fakta som mulig og ut fra dette vurdere fram og tilbake hva som var en mulig utvikling. – Når en ser seg tilbake, f.eks til 1985; Hvem hadde hørt om internett, eller mobiltelefonen? Vi så mindre på TV, vi var lettere, vi kunne røyke på jobben. Tar vi alt dette i betraktning er det ikke lett å si hvordan det blir i 2020. Man skulle her forsøke å belyse viktig forhold, trender og sette sammen til aktuelle utviklingsretninger for lokalsamfunnet Sande.
Et av scenariene som en gruppe fikk bryne seg på var hvordan man skulle organisere samfunnet hvis det siste seg at man i Sande i 2020 hadde en overvekt av unge i etableringsfasen. En annen stikk mnotsatte, at Sande ville ha en overvekt av eldre, i betydningen av 40 og eldre, med god inntekt og høye krav til miljø og kulturaktiviteter.
Engasjerte seminardeltgere
De fire gruppene gikk løs på de forskjellige scenariene med krum hals og hadde delpresentasjoner i plenum og det ble kastet inn hundrevis av gode og kanskje noen mindre gode ideer. Dette var første fase i den lange marsjen mot ferdigstillelse av kommuneplanen i 2007
Første gang i Sande
Dette var første gang i Sande kommune gikk så grundig til verks og arrangerte seminarer i forkant av prosessen som tidligere stort sett hadde foregått internt. Men så var Sande i en helt annen posisjon enn tidligere. Med store prosjekter som ny E18 og ny jernbane som var påtvunget det lille lokalsamfunnet bak seg, kunne nå politikere og administrasjon, lag og foreninger, næringsliv og enkeltpersoner løfte blikket og se hvilke muligheter den flotte bygda hadde framover.Dette blir moro, følg med videre! – avsluttet lokalavisa den gang. Artikkelen referer til Sande Avis 1. juni 2006.
Bildet; Bak f.v. Niels Jul Frost, Aud Gunnestad ogt Tron Bamrud. Foran Hans Hagene og Anita Pettersen.
Grendemøter ble arrangert over hele bygda; Si din mening!
Premissene ble nå lagt for hvilke retning politikere og kommuneadministrasjon skal følge.
Lokalvisa mente den gangen at dette var et godt eksempel på hvordan demokratiet fungerer i praksis og berømmet både politikere og kommuneadministrasjon for hvordan de hadde tatt initiativet i denne saken. – Det er nå folk har mulighet til å komme med innspill som videre kan tas med i kommuneplanen, sa daværende rådmann, Tron Bamrud.
Innspillene ble så samlet og evaluert av kommuneplanutvalget for å finne en felles nevner og etterhvert legge detaljerte planer for å sette ideene ut i praksis.
Det ble etterhvert mange svar å håndtere. Det som gikk igjen den gangen var at folk satte pris på den fine naturer, nærhet til skog og sjø, et trygt og stabilt samfunn, trygg skolevei, god eldreomsorg, økologisk dyrking av grønnsaker, m.m. Mest positivt og noe negativt, bl.a var noen redde for at Nordre Jarlsberg Brygge skulle bli en “kaksested”, at Sande skulle bli en hyttesamfunn, slik som sørlandet. Flere synes det var dårlig med næringsarealer.
Mange var fornøyd med at det nå var blitt et bedre handelstilbud. Det ble også pekt på at folk i randsonen rundt Sande, Hof, Hillestad, Berger og Tuft/Skoger like gjerne dro til Sande å handlet som til sine respektive tettsteder. I praksis betydde dette at handelsstanden i Sande hadde et betydelig større befolkningsgrunnlag enn bare innbyggerne i Sande.
I 2007 kunne en ny kommuneplan presenteres.
En plan som skulle løfte Sande videre mot et moderne og trygt sted å leve. På forsiden av lokalavisa torsdag 8. mars 2007 kunne leder i kommuneplanutvalget og varaordfører, Aud Gunnestad og rådmann Tron Bamrud presentere “det nye Sande”. Se bildet over. – Etter den rivende utvikling Sande har opplevd de siste 10 – 15 årene, skal Sande løftes videre som et moderne og trygt sted å leve, sto det. Innbyggerne ble så invitert til et åpent møte.
Visjonen: “Sande – sammen skaper vi trygghet og trivsel ble visjonen for den nye kommuneplanen. Det ble lagt vekt på at Sande ville oppleve en langt sterkere vekst og utvikling enn tidligere.
Legge til rette og gjøres attraktiv for både dagens innbyggere og framtidige.
– Ifølge kommuneplan-utvalget har det vært vikig å sørge for at kommuneplanen for Sande for årene 2007-2019 så de legger forholdene til rette for at man skal gi gode rammebetingelser for livene til dagens innbyggere, samtidig som man skal være attraktiv for nye innbyggere. En sentral oppgave i denne kommuneplanperioden er derfor å forene de muligheter som nå åpner seg for vekst og utvikling med de positive kvaliteter som kjennetegner Sande i dag. For å få dette til er det viktig at vi alle har en visjon og et verdifundament som gjør at vi utvikler Sande samme, ble det sagt videre.
Befolkning, bolig og lokalsamfunn
Bildet til høyre; Sande sentrum juni 2006 » Sentrum skal styrkes og videreutvikles som kommunesenter og senter for handel, tjenesteyting, service- og kulturtilbud», sa kommuneadministrasjonen og politikere i 2006.
Kommuneplanutvalgets visjon;
Målet som ble satt i denne kommuneplanen var å gjøre Sande til en attraktiv bosettingskommune og utnytte kommunens muligheter for sterk bolig- og befolkningsvekst.
Sikre at veksten skjer ut fra kommuneplanens visjon og verdier for utvikling av lokalsamfunnet. Lokalisering og dimensjonering av boligarealer skjer ut fra disse mål: Bolig- og befolkningsveksten konsentreres langs aksen Sande sentrum – Selvik med Nordre Jarlsberg Brygge som tyngdepunkt.
Sande sentrum videreutvikles som boligområde gjennom fortetting av eksisterende boligarealer og ved bruk av nye arealer. Kjeldås og Galleberg videreutvikles gjennom fortetting og moderat ny boligbygging. Holm åpnes for fortetting og begrenset ny boligbygging når kommunal kloakk er ferdigstilt.
Det ble også uttrykt ønsker om å utarbeide kommunedelplaner for Sande sentrum og Selvik-området. Det ble bestemt å gjennomføre en kartegging av mulige nye arealer for boligbygging og etablere dialog og samarbeid mellom kommunen, grunneiere, utbyggere og lokalmiljøene.
Elvebakken til heder og verdighet igjen?
Sande sentrum Vel inviterte sentrumsbeboerne i mai 2006 til å være med på å rehabilitere elvebakken igjen, etter at Rotary for noen år tidligere gjorde en jobb og anla en sti i området.
Bildet t.v. Finn Weimoth og Hendrik Panmann klar til innsats i 2006
– Her er det et flott område som kan brukes til lek og rekreasjon, fiske og etterhvert kanskje bading, men først må det en skikkelig opprydding til, sier Hendrik Panmann fra Sande sentrums vel. – Været bestemmer om vi skal spandere is eller pølser, ble det sagt.
Finn Weimoth var en av flere fra Rotary som gjorde en innsats for å få til en sti langs elvebakken for noe år tilbake, nå er han med Sande Sentrums Vel og Hendrik Panman og hjelper til med å rehabilitere stien.
I tillegg til stien ønsket Sande Sentrum Vel å rydde området og håpet at mange kommer på dugnaden.
Elvepadling
En fredelig padletur fra båtplassene ved elevemunningen og opp til golfbanen. I kanoen sitter Aud Gunnestad, som da var leder i kommuneplanutvalget og rådmannen den gangen, Tron Bamrud som tok initiativet til å padle oppover og nedover elva for å se hvordan forholdene i elvebakken var generellt og spesielt om det var ureglementerte utslipp. Med på padleturen var også Hendrik Panmann som den gangen var kommuneansvarlig for vann og kloakk. Også lokalavisa hadde med en representant på padleturen.
Store arealer i elvebakken
Det er betydelig arealer i elvebakken, både nord og syd for brua i Sande sentrum, men det er nærmest en jungel av trær og busker og stien som en gang ble anlagt rundt milleniumskiftet og så på ny ryddet i 2006.
Kulturformidling i Sande. Selv om torget var fornyet, manglet det noe synes vi i Sande Avis i 2007. Dette var scenen som ble brukt en periode. Det sto liksom ikke helt i stil med det nye og flotte torget.
Sande sentrum 2006
Infrastrukturen var på nå plass og flere nye bygninger tok form rundt det nye torget. Fase en av sentrumsutbygging var ferdig og planene videre ble lagt i 2006 og 2007. Alt dette var jo strålende, men kulturlivet ønsket seg en bedre arena, og kulturhus ble nevnt.
Det gamle kommunelokalet ble etter en vellykket ombyggingen bygdas storstue og fungerer godt til mange ting, kommunestyremøter, kunstutstillinger, julemarked og mange andre ting, men den er noe i minste laget for enkelte arrangement. Lyden er heller ikke optimal sier musikerne.
Men hva med å bygg på det vi allerede har?
Lokalavisa engasjerte arkitekt Arne Martin Borge, som tidligere hadde tegnet om det gamle kommunelokalet, til å komme med et forslag til kulturhus, intet mindre. Og leverte denne elegante løsningen. Her tar man vare på historien inn i en ny tid.
Tilbygget basserte seg på elementer fra det gamle og erverdige kommunelokalet og ble godt mottat av politikerne, men det ville bli altfor dyrt, ble det sagt. På bildet sees det nye tilbygget nord for eksisterende bygning i fugleperspektiv.
Ny kommuneplan i 2009
Etter den store omveltningen i sentrum ble det tent håp i mang en politiker og store vyer ble satt på papiret. Først ut var kommuneplanen for Sande fra 2006 til 2019 som er omtalt øverst på denne siden. Etter dette var det kommuneplanrullering med jevne mellomrom og nye planer kom til uttrykk.
I 2009 fikk norges største konsulentselskap, Norconsult, i oppdrag om å se på Sande og utvikling de neste 50 år og de kom med tre scenarier som ble lansert.
Lokalavisa ved journalist Frank Reiersen skrev; Nå går startskuddet! Administrasjonen i Sande kommune oppfattet rapporten fra Norconsult, som et godt utgangspunkt for å jobbe videre med sentrum, nå skulle det legges opp til konsekvensutredninger, gjennomføring av folkemøter, høringer og annet. Arbeidet skulle starte i 2010.
«Et vesentlig ledd i strategien for å videreutvikle sentrum, sto det, – er å legge til rette for utbygging i tilknytning til dagens sentrumsareal»
Ellers ble det foreslått mye som ikke er blitt tatt til følge. Blant annet å bygge ut på dyrkbar jord. Forslaget lød på å bygge ut 260 dekar nord for sentrum og å flytte gravlunden, se bildet, ut av sentrum. Hvis ikke gravlunden skulle flyttes foreslo de å bygge ut 260 dekar sør for sentrum. Bildet t.h. er tatt i 2002.
BY ELLER BYGD? UTVIKLINGEN GÅR VIDERE OG FLERE AKTØRER KOMMER PÅ BANEN.
I januar ble det innvitert til folkemøte om de nye planene. Det var Sande senterparti, Venstre og Krf som arrangerte møte. Det var foredragsholdere fra NVE som kom for å snakke om Sandeeleva, landbruksdirektør fra fylket snakket om jordvern, næringslivet ved Ole Johnny Lofsberg og Sande kommunes plansjef Marianne Hjort. Sande bør utvikle seg som bygd, ikke by, sa leder i Senterpartiet Kristin Galleberg under møtet.
I løpet av høsten i 2010 var det holdt fem folkemøter med god oppslutning og man kunne nærme seg en konklusjon. I 2011 kom det et forslag om å flytte elveløpet i sentrum slik at «bysiden» som det ble kalt skulle få mer plass. Se bildet t.h. Det ble i samme slengen foreslått å gjøre Bøplassen til et parkområde og legge deler av elva inn under dette.
I 2012 skrev journalist Jorun Stokke i Sande Avis om at «Alle» ville bo i Sande. Det var i et intervju med eiendomsmegler Per Øyvind Bolstad som spådde omsetningsrekord for boliger i Sande. Kvadratmeter-prisen fyker til værs.
Bildet t.h. er tatt i 2007
– Slik blir Sande fram mot 2040
Dette var overskriften journalist i Sande Avis, Lena Malnes, 19. mars 2015 presenterte i et intervju med kommunalsjef Knut Johansen.
Foto; Kopi fra kommunalsjet Knut Johansens presentasjon.
– Planene som ble lagt fram inneholdt en massiv boligutbygging, 1600 boliger, elvepark i sentrum, et enormt næringsområde i Hanekleiva, og fortsatt utbygging i NJB. Sande forbereder seg på fremtiden.
– Det er sjelden vi legger fram så mange store planer på én gang, men vi regner med en stor befolkningsvekst i Sande framover. Prognosene sier at vi blir 3.000 flere i 2026 og 6.000 flere i 2040. Derfor må vi tenke langsiktig, fortalte kommunalsjef Knut Johansen i Sande kommune til Sande Avis. Hele planen ble presentert for publikum og mange spurte seg nok, er dette mulig å realisere?
Bildet: Kommunalsjef Knut Johansen
Urban landsby – I tillegg til planlagt boligbygging, er sentrumsplanen en del av den langsiktige satsingen.
– Vi har to store fortrinn i Sande. Det er E18 og Vestfoldbanen. E18 er helt sentral i forbindelse med næringsutvikling, og det forplikter at vi er en stasjonsby, sier Johansen i lokalavisintervjuet med Lena Malnes i Sande Avis.
Det snakkes her om «den urbane landsby». Hovedpunkter for utbygging av sentrum er:
Åpne rundt elva i sentrum à la elveparken i Drammen.
Gangbru over til Wingejordet.
Lage et handelssentrum fra og med teknisk sentral til og med torget.
Boligområder på Klokkerjordet og Wingejordet.
Næringsområde i forlengelse av jernbaneparkeringen.
Flytte Meny fra sentrum til Klokkerjordet
Flytte Gamle Sørlandske østover.
Dette var hovedpunktene i «masterplanen». Dristig satsing, men plattformen var lagt gjennom tidligere forvaltning.
Store planer, realisert
på rekordtid.
Utbyggingen i Sande er blitt lagt merke til. Den 14 mai 2020 kunne vi lese i Sande Avis om ordfører Elin Gran Weggesrud som ble innvitert av kommunalministeren Nicolai Astrup til å dele sine erfaringer med 10 andre, og mye større kommuner. En stor fjær i hatten for Sande.
Planene var jo enorme og faktisk skjelden kost på våre breddegrader, men leser man kommuneplanene i Sande kommune noen år tilbake ser man at politikere og administrasjon målbevist har utnyttet forholdene og tatt gode grep opp gjennom årene.
Genistreken i denne spesielle planen var imidlertid utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger, initiert av tidligere kommunalsjef i Sande kommune, Knut Johansen. Det er dette som ligger til grunn for invitasjonen fra kommunalminster Nicolai Astrup som sier utbyggingsavtaler kan være et aktuelt virkemiddel i tomtepolitikken. Han ber ordfører Elin om å være med på et innspill sammen med 10 andre og mye større kommuner. Les mer om dette i Sande Avis
Elin Gran Weggesrud sier til Sande Avis at områdemodellen er et offentlig/privat samarbeid som gjør at utbyggerne får realisert eiendommer, samtidig som kommunen og innbyggerne får tilført kvaliteter som er viktig for at det blir gode boområder og gode infrastrukturløsninger. Også er det veldig forutsigbart for alle parter, for dette er basert på en områderegulering som ligger fast. Samtidig ligger det en kvadratmeterpris for alle områder som skal reguleres, og det må betales før man setter i gang.
– I planen er det gjort kostnadsberegninger på alle tiltak og på hva vi kan få inn fra utbyggere. På inntektssida er det gjort veldig nøkterne og forsiktige anslag, så vi har en sikkerhetsmargin. Risikomomentet er hvis vi politikere går bort fra områdeplanen, for da vil vi ikke få inn det vi har sagt vi skal ha inn, sier hun til lokalavisa.
Bergbakken er et godt eksempel på den såkalte områdemodellen. Det flotte boligkomplekset er allerede innflyttingsklar. Bildet til h. er fra Trysilhus prosjekt Bergbakken.
Planen omfattet flere store prosjekter som utbygging av Klokkerjordet med 340 boliger og sentrum generellt. I Skafjellåsen planla man blokker, rekkehus og kjedede boliger. I Tandbergåsen rekkehus og terasseleiligheter, på Løkkatoppen boliger og i Hagebyen på Nordre Jarlsberg Brygge var de i god gang med 140 boliger.
Kommuneplaner og ønsker fra politikere er en ting, å realisere dem er noe annet, men nå i skrivende stund 2020, ser vi at mye allerede er i gang. Den første utbyggingen på Revå er ferdigstillt og mye nytt er kommet langt i planleggingsfasen til utbygger. I Bergbakken er det første byggetrinnet ferdig og mange har flyttet inn. På Klokkerjordet er det gjort et makebytte, hvor det skal bygges ny skole og når denne er ferdig skal det opp nye boligkomplekser der Haga skole ligger i dag.
Bildet til høyre; På næringsområdet i Kleiva er Asko i rute og vel så det. Det gigantiske bygget og anlegget rundt vokser for hver dag.
Faksimile fra Sande Avis 19. mars 2015
De store planene ble godt mottat av utbyggere og næringsliv, men politikere ble etter 2015 opptatt med kommunesammenslåingen og all usikkerheten som lå i den saken.
Som vi sier i teksten over er det mye som er satt i gang etter planene fra 2015, og det gjelder næringslivet og utbyggere. I Kleiva har det jo vært en massiv utbygging. Også rundt om i Sande er det bygget boligblokker og det er mange nye planer som ligger klare. I 2015, da de storslagne planene ble presentert, var alle optimistiske på Sandes vegne. Her skulle ble fint!
Men så kom kravet om kommunesammenslåingen. Kommunene skulle bli mer robuste. Dette så ut til å være viktigere enn alt annet.
Sentrale politikere i regjeringen truet kommunene med økonomiske straffetiltak. Arbeidet med dette ble altomfattende og tok mesteparten av politikernes tid. Optimismen forsvant, dynamikken forsvant. Den siste 4-årserioden fram til kommunesammenslåingen var ikke preget av tverrpoltisk enighet og om å utvikle Sande, tvert om, det var veldig mye krangler og uenigheter i kommunestyret.
Les mer om kommunesammenslåingen her.