Angers klev
Ved Kleiverud, på toppen av Angers klev står det nå en fin plakat med historien om stien, eller skal vi si vegstrekningen, som vi gjengir her;
Angers Klev går fra Sandebukta ved Bogen og opp til platået ved Kleiverud. Navnet kom etter det gamle navnet på Sandebukta,
(Angr=fjord, vik)
Den første beretningen om Angers Klev får vi i dagbøkene til Oslobiskopen Jens Nilssøn som passerte på en visitasreise til Vestfold og Brunlanes i september 1593.
Kleiva var problematisk fra første stund. I starten var den bare en kløve og ridesti, men på 1600 tallet ble den etter hvert utbedret til kjerrevei. Men bare såvidt. Angers Klev var det vanskeligste og mest beryktede veistykke på hele Østlandet fram til slutten av 1700 tallet, da man i 1793 fikk sprengt vei langs fjellet til Holmestrand. Alle som har kjørt nordover fra Holmestrand til Sande på riksvei 313 kan ikke ha unngått å ha lagt merke til hvordan veien svinger seg bortover klemt mellom sjøen på den ene siden og den stupbratte fjellveggen på den andre siden. Når veien stod ferdig i 1793 var det nok mange reisende som trakk et lettelsens sukk. Kystveien ble bygget i forbindelse med en økt satsing på veiutbygging på slutten av 1700-tallet for å utbedre de gamle veiene i tråd med den nye tidens krav til fremkommelighet. Før den stod ferdig måtte reisende enten benytte seg av vannveien langs kysten eller ta seg i kast med den beryktede Angers Kleiv.
Så dramatisk ble Angers klev malt på 1700 tallet. Kunstneren er ukjent. Hvor kunstneren har sett den drastiske fossen vites ikke, men strekningen ble regnet som den vanskeligste på Østlandet helt fram til 1793, da veien langs fjellet til Holmestrand ble sprengt ut.
Tekst og foto; Anders Aaserud.
Når man leser historien om Angers klev som kjerrevei er det avdramtisk å gå turen i dag. Nå går stien delevis på en gruset traktorvei og delevis på sti og det er ingen problemer å gå stien fra Bogen og opp til Kleiverud. Store deler av strekningen er på sti med grove steiner, så en må jo ha tursko, eller kraftige joggesko på turen opp.
På nettsiden Ut.no beskrives starten på Angers klev at man må krysse jernbanelinjen rett nord for info-skiltet og så følge en skilt med Angers klev. Ikke følg denne stien, da går man inn i et vilniss og stien er i starten som å gå i en fuktig myr. Nå er nemlig stien endret og går rett opp fra parkeringsplassen og videre oppover på en fin og tørr sti, godt merket.
Ved Bogen er det en parkeringsplass med plass til ganske mange biler. Pass på ved kryssing av veien, her kjøres det fort.
Når man har krysset veien er det en sti som fører opp til den gamle jernbane-traseen. Her er det fine rasteplasser.
Skiltet peker mot stien som går oppover mot Angers klev og det står at strekn ingen er 0,9 km.
Strekningen består av stier, temlig stinete som her, og bredere trakturvei. Liten vansklighetsgrad
Etter starten ved Bogen går en først på en steinete sti før en kommer opp på en bredere traktorvei. Strekningen er blå og lett å følge.
Dette bildet ble tatt den 30.mars 2019 og ramsløken var allerede oppe.
Det er kun den siste delen som er litt bratt. Sikker ikke lett for korpulente embedsmenn og prester i gamle dager. Det skrives i historiebøkene at de til og med måtte ut av hestevognen å gå!
Strekningen ble jo også kalt; Den gamle kongeveien. Angers klev er beskrevet langt tilbake i historien og den var opprinnelig en ridevei, beryktet for å være farlig og bratt. Det var en del av hovedferdselsåren gjennom Vestfold som på 1600-tallet ble utbedret til kjerrevei og var i bruk fram til man sprengte veien langs kysten i 1793.
I dag er Angers Klev er en del av Bogen Naturreservat på grunn av sitt geologiske og biologiske mangfold.
For en vanlig turgjenger er strekningen ingen utfordring, det er lett terreng.
Det er også mulig å starte fra toppen hvis en ønsker det. Da kjører man Rv315 og kjører av Rambergveien(Fv910) og så første til Venstre, Kleivanveien som man følger helt til den stopper, der er det mulig å parkere. Ref. Ut.no
På turen opp fra Bogen og til toppen av Angers klev er det lite eller ingen utsikt. Så selv turen må vel sies å ha mer historisk verdi, enn turopplevelse. Men på toppen kan en rusle noen hundre meter, så ta av til antennemasten som er gått synlig fra hovedstien. Bak denne er det et utsiktspunkt hvor en har utsikt ut over fjorden. Rett fram ligger Løvøya.