Langøya – en giftig suksesshistorie

Tekst og foto; Anders Aaserud.  Bildet er tatt i 2002, så Langøya ser anderledes ut i dag, 2023. 

Fra kalk til gift!
Denne overskriften ble brukt i Sande Avis  nr. 10/1993, da det ble klart at Langøya skulle brukes som deponi for farlig avfall .  Mange hadde håpet at øya skulle frigjøres til friluftsområde selv om den faktisk hadde tatt i mot tvilsomt avfall siden 1985. Selv om Langøya tilhørte Re, nå faktisk Holmestrand kommune, (2018),  ligger øya sentralt i Sandebukta og berører lokalsamfunnet vårt i stor grad.  Øya har de siste tiårene vært mottager av farlig avfall i høyeste potens,  og det har vært endel uheldige episoder gjennom årene.  Alle miljøvernorganisasjoner har fulgt øya med argusøyne og det har vært mange protester, mens deponiet sakte med sikkert ble fyllt opp.

Også blåsyre
Miljøorganisasjonen Bellona var veldig på vakt i oppstarten, men fikk etterhvert en mer avslappet holdning til ledelsen i NOAH (Norsk avfalls håndtering) og stolte på at de gjorde jobben skikkelig.  Virksomheten var et viktig og samfunnsnyttig foretak mente de.  Et eksempel på Bellonas avslappede holdning var da det ble kjent at øya skulle ta i mot blåsyre.  Undertegnede ringte ledelsen i Bellona og spurte hva som ville skje hvis båten som fraktet dette fryktinngytende giftsstoffet sank halveis ut til øya, ville livet i Sandebukta dø? – Nei, var svaret og de fulgte opp med forklaringen;  – Hvis så skulle skje ville det være en begrenset område som ble skadelidende, sjøen som er saltvann ville nøytralisere blåsyre og skaden ville være minimal».  Ok, da måtte vi jo tro på det når Bellona var så sikker.

Kalksteinbrudd i over 100 år blir så giftdepot.
Den 3 km lange og 200 til 400 meters brede øya midt i Sandebukta er tydelig stadig interessant siden den i 1991 ble deponi for forurensede masser. Det var Staten ved Miljøverndepartementet ved miljøminister den gangen, Arbeiderpartiets Thorbjørn Berntsen,  som kjøpte øya fra Norcem  for 137 millioner kroner, og som etablerte  Norsk Avfallshandtering A/S, senere omdøpt til NOAH. Det hadde det vært brutt kalkstein i nærmere 100 år noe som har resultert i to gigantisk store dagbrudd på til sammen 10 millioner kubikkmeter, under havnivå.
Miljøminister Thorbjørn Berntsen ønsket nå å bruke øyas enorme kratere til å dumpe giftig industriavfall. Det ble et voldsom rabalder hvor blant andre Bellona protesterte vilt.

Klimaet eller arbeidsplasser. Det var sannsynlig problemene med Kronos Titan i Fredrikstad som fikk interessen opp for Langøya.  Fabrikken produserte titandioksidpigmenter som brukes i maling, papir, plast og gummi.  Avfallsproduktet er svovelsyre, som de fram til 1984 sendte rett i Glomma, uten rensing. På denne tiden  begynte en gryende miljøforståelse å vekkes og fra SFT, Statens forurensingstilsyn, ble det satt et forbehold på utslipstillatelsen om senere rensing.  Men rensing var kostbart, deponering var rimeligere. I oktober 1986 søker Norcem om deponering av syren fra Kronos Titan på Langøya. Det ble nå fra SFT´s side vurdert rensing mot deponering. Det ble deponering og man begynte med det i 1989, altså lenge før NOAH ble etablert. En kan i ettertid spørre seg om det var klimaet eller arbeidsplasser man ønsket å redde.

Deponiet vil vare i 30 – 40 år  I mai 2001 intervjuet Sande Avis direktøren i NOAH den gang, Ian H. Miller som kunne fortelle at NOHA ikke ville motta og behandle radioaktiv, infeksjonsfremmende eller eksplosivt avfall, men organisk avfall. NOAH hadde regnet ut at deponiet totalt kunne ta  10 millioner kubikkmeter og at driften med å ta  i mot problemavfall i 30 – 40 år.
Sande og Svelvik kommune skeptiske
I september 2001 skrev Frank Reiersen i Sande Avis at i en fellesuttalelse fra Sande og Svelvik kommune stiller de seg kritisk til en rekke punkter i NOAH´s søknad om å ta i bruk sydbruddet til avfallshåndtering.  Særlig var det forslagene om økt utslipstillatelse som det ble reagert på. I tillegg til søknaden om å ta i bruk sydbruddet ønsket NOAH å øke mengde forurensede masser fra 65.000 til 300.00 tonn pr. år og oppheving av rekke begrensinger i mottaket.
De to kommunene pekte på den samlede belastningen sjøområdene rundt Langøya måtte tåle, et område med meget høy verdi som friluft- og rekreasjonsområder.  – Vi er av den oppfatningen at SFT må påse at bedriften holder sine utslipp til fjorden innenfor den sist endrede utslippstillatelsen fra 1998, det er ikke holdbart at NOAH selv overvåker utslippene, ble det sagt.

 
– Vi krever at skipet snur og tar med seg den giftige asken tilbake til Danamark, var budskapet.  De argumenterte videre med at hvis Norge aksepterte den danske giftimpoerten  ville ikke Danmark gidde å finne sine egne løsninger.

Noah anmeldte aksjonen og politiet måtte til for å få fjernet aktivistene som måtte sitte i arresten én natt og fikk 5000 kroner i bot.

NOAH, (Norsk avfalls håndtering), mente de hadde løst et problemet og følte seg urettferdig behandlet

NOAH følte seg urettferdig behandlet og sa de var trukket inn i intern miljøstrid i Danmark.  – Greenpeace mener ideelt og prinsipielt at forbrukersamfunnet skal genere mindre avfall og de mener det i Danmark ikke er etablert forsvarlig løsning for håndtering av asken fra forbrenningsanleggene.  – Vi har imidlertid en skikkelig løsning i NOAH AS i Norge, sa informasjonssjefen i NOAH, Roar Hansen.

NOAH henvendte seg til Grenpeace for å få deres faglig begrunnelse for organisasjons syn og videre at de synes det var lite tillitvekkende at Greenpeace fremmet feilaktige påstander om de behandlingsprosesser som foregår ved NOAH´s anlegg på Langøya.  Fra Greenpeace fikk de ingen respons.

Naturvernforbundet fordømmer, mens Bellona applauderer NOAH´s løsning

Naturvernforbundet og den lokale avdelingen i Sande støttet Greenpeace-aksjonen og fryktet lekkasje i deponiene.  De sa seg ikke enig med Bellona som sier at behandlingen på Langøya er forsvarlig, og sier at de synes Bellona opptrer mer som konsulenter enn som en miljøorganisasjon.

Var NOAH´s løsning banebrytende?
I ettertid ser det ut som den voldsomme motstanden mot flyveaske var noe forhastet fra Greenpeace og Narurvernforbundets side,  og feil,  og at Bellone hadde rett.  I så fall har NOAH  gjort noe helt banebrytende innen nøytralisering av flere miljøfarlige stoffer. I Wikipedia står det: ” Tidligere ble flygeasken fra kullfyrte kraftverk sluppet ut i atmosfæren, men økende fokus på forurensing banet vei for løsninger som tok flygeasken ut av avgassene. Etter hvert som flygeaske ble fanget opp medførte dette nye utfordringer med deponering av produktet. Det er derfor utviklet flere bruksområder for flygeasken, hvorav bruk i sement og betong er den viktigste.
I Norge brukes flyveaske blandet inn i noen sementprodukter. For eksempel så har Norcem Standard FA et innhold av flygeaske på 20 %. Det er også testet ut sementer med høyere innhold av flygeaske, og elementene i Bjørvika-tunnelen er for eksempel støpt med en sement som inneholder 30 % flygeaske.
Flygeaske egner seg som tilleggsmateriale i sement fordi det blant annet gjør betongen tettere. Bruk av flygeaske i sement bidrar også til å redusere energibruken i framstillingen av sement, og reduserer dermed utslipp av CO2 fra sementproduksjonen».

Dette avsnittet er kopiert fra Wikipedia.

Ordfører den gangen, Karl Einar Haslestad, AP, foreslå å arrangere en befaring på øya.  Politikerne ble også enige om at administrasjonen skulle rette en henvendelse til Svelvik, Holmestrand og Re kommune om å få tilsendt kopi av prøveresultatene av utslippene.  På bakgrunn av disse vurderingene ble det klart at Sande kommune støttet søknaden.

Deponi fram til 2022

NOAH inviterer hvert år publikum til å besøke øya, noe mange benytter seg av.  Her kan de med selvsyn se hva man holder på med og at avfallshåndteringen behandles etter gjeldene strenge regler.

Planene videre for Langøya er å virke som deponi til 2022 og så etter noe opprydningsår bli rekreasjonsområde.

Mot slutten for deponiet og mot en ny æra for Langøya!
Lørdag 26. august 2017 ble den nordre delen av øya åpnet for publikum, denne gangen permanent.  Det vil si NOAH har avsluttet virksomheten i nordbruddet, forseglet krateret, og lagt på jord som skal beplantes og såes til.  De åpener her for  opp 80 mål nord på øya til bruk for almenheten.
Hele 1700 små og store møtte opp til arrangementet  og to ferger gikk i skytteltrafikk fra bryggen i Holmestrand og ut til øya.  Vel framme på øya sto flere busser klare til å kjøre publikum opp til de nyanlagte Tordensskjolds krutthus hvor eieren Bjørn Rune Gjeldsten, miljøminister Vidar Helgesen, Bellona-Hauge, daglig leder i NOAH Carl Hartmann, Re-ordfører Thorvald Hillestad med flere sto og ventet.

Gjeldsten sa under sin tale at Langøya skulle bli en naturperla og at han ville investere 200 til 300 millioner utover de 150 millionene som han var pålagt gjennom etterdriftsfonnet.  Da vanket det applaus fra publikum.