Sandes utvikling de siste ti-årene. Nyheter blir etterhvert historie, først nær historie. Slik vi definerer det her i denne web-siden er det de siste ti-årene, nærmere bestemt fra tidlig i 1980 årene da  lokalavisa  ble startet.

Først het lokalavisa;  Sande handel og vandel, senere Sande Avis. De første årene var avisa nærmest en reklameavis for det lokale næringslivet med noen notiser fra lag, foreninger og kulturliv.

Vi vil her bringe gamle nyheter, eller nær historie som det nå er blitt, fram i lyset igjen, nå i digital form.

Den første avisa så dagens lys i 1982 og
 besto av små notiser på for- og bakside og annonser på midtsidene.  Den ble godt mottatt og sideantallet vokste sakte, men sikkert.  Avisa ble satt, som det heter på trykkerispråket, det vil si at teksten ble skrevet inn på en fotosetter,  printet ut, klippet til og limt på en tilnærmet A3 side, før «pasten» som denne siden ble kalt,  gikk til trykkeriet.  De første årene var det et underskudds-foretak, men med en klokkertro på at det etterhvert ville bli mer lønnsomt ble det laget stadig nye utgaver. Trykkingen foregikk de første årene i Holmestrand Handelstrykkeri.

Blir Sande stasjon nedlagt?
Den største saken på denne tiden var uten tvil  trusselen fra NSB om å legge ned Sande stasjon.  Her har vi Sande Handel og Vandel nr. 2 fra 1982,  hvor det refereres til et folkmøte med NSB, politikere og publikum.
Driftssjef Lenes,  fra NSB,  videre- formidlet NSBs syn;  – Flere stasjoner i området, deriblant Sande stasjon vurderes nå ut fra et driftsøkonomisk synspunkt og vil helt eller delevis ble nedlagt hvis stasjonen ikke lønner seg, sa han. Selv om lokalpolitiker og fylkespolitikere var enstemminge for togstopp i Sande hjalp det ikke, NSB ville ikke ha noe togstopp i Sande.

Politikk og valg 1983
I kommunevalget høsten 1983 fikk Arbeiderpartiet 13 representanter, Høyre beholdt sine 6 representanter , Senterpartiet gikk tilbake fra 4 til 3, Kristelig folkeparti  beholdt sin representant, mens Venstre/Det liberale Folkeparti mistet sin representant.  Fremskritspartiet stillte for første gang liste og fikk inn to representanter i det nye kommunestyret som trådte i kraft 1.1.1984.  Ordfører ble for andre periode, Erling Bamrud.
Ellen Stampe var på topp i Høyres liste, Per Kartnes i Senterpartiet, Rakel Rødskar i KrF, Fremskritspartiet Tor Ulberg, Holm.
NSB legger ned stasjonen, men vil beholde området
  Fra 1.1. 1984 ble Sande stasjon ubemannet, men NSB ønsket å beholde stasjonsbygningen, pakkhuset og den store tomten.  Dette  blant mange andre ting var en utfordring for politikere.  Lokalavisa hadde spørsmålene til diskusjon i spaltene;  Kirkegården krevde en utvidelse og man ventet utolmodig på en bedre E18 løsning.  Hva med kommunehuset som var planlagt som kulturhus?  Får vi svømmehall snart?  Hva med Hagabrua som stadig er like dårlig?  Spørsmålene var mange og folk engasjerte seg.
Hagabrua kolapset
At Hagabrua ikke helt holdt riksveistatus spurte man seg om allerede i 1984 og den knelte  år etter, men da på grunn av  en altfor tung last, en lastebil  med jernspon.

Nytt kommunevåpen

En sak som vakte almén interesse var vedtaket om å lage seg et skikkelig kommunevåpen. Det var Sande kulturkontoret som administrerte saken som ble publisert i lokalavisa i slutten av 1982.
Her ble bygdas innbyggere invitert til å tegne og sende inn et forslag til nytt kommunevåpen.
Våpenet skal videre være lett gjenkjennelig og ikke inneholde detaljer som kan flyte sammen. Motivet må jo symbolisere det typiske for Sande og kunne plasseres hvor som helst på skjoldet.

De fem beste bidragene ville bli honorert og kulturstyret skulle utnevne en jurie til å seg av bedømmingen.
 Over 70 forslag ble sendt inn til lokalavisa, som fortsatt het Sande handel og vandel.  Kulturstyret i kommunen takket så mye for forslagene og de beste ble sendt til riksantikvaren for å se om de kunne godkjennes etter heraldiske regler.
Senere ble de bedømt av kulturstyret og sendt til kommunestyret.  Det ble så laget en utstilling på biblioteket med alle forslagene.

Ny logo for lokalavisa

Det skulle gå år og dag å få godkjent det nye våpenskjoldet og i mellomtiden rakk lokalavisa å skifte navn fra Sande Handel og Vandel til Sandes´s Avis.  Grunnen var at avisa økte takten fra 6 ganger i året til en gang i måneden. Da var AVIS i navnet mer dekkende, det var begrunnelsen.

Hva skjedde i Sande i midten av 80-årene?

Faktiske ble det bygget over 500 boliger på noen få år, mens sentrum og servicetilbudene hadde lenge stått stille. Unntaket var Knut Høydals nye bygg, «Da Capo» på Sande Auto Senter.  Det sto ferdig i 1984. Her skulle det drives gategrill og catering virksomhet .  Det var Per Erik Haugen som skulle stå for driften og med seg hadde han fire medarbeidere.  Sande Autosenter utvidet yttligere på denne tiden med nytt verksted og biloppretting og to vaskehaller.
Bygdestua overtar Dacapo og Per Erik Haugen starter opp med selskapslokaler og restaurantvirksomhet i det nye Sandesenteret.
Fra 1. desember overtok Bygdestua AS leieavtalen  med Knut Høydal om drift av Dacapo Catering og Gategrill.

Flere ønsker nå å satse
Det så nå ut som optimismen smittet og Veikroa som lå i det såkalte Hydrokrysset  moderniserte og utvidet.
Også i Sande sentrum skjedde det noe.  I den gamle stasjonsbygningen var det to optimistiske damer, Gunhild Galleberg og Bjørg  Håheim som ønsket å starte cafe som selvsagt måtte hete Perrongen.   Ambisjonene var høye og de satset på å være åpne fra 07.00 til 21.00. Kafeen skulle også fungere som venterom for buss og etterhvert forhåpentlig tog.   I  2. etg. ønsket de å starte et allergisenter.

Kreditkassen spanderte ordførerkjede
I 1986 fikk Sande kommune et ordførerkjede i gave av Kreditkassen. Kjedet er i sølv med ornamenter i gull og ordførere vil bære det i offisielle anledninger.
Tradisjonen med at en ordfører bærer et dekorativt ordførerkjede som synlig tegn på sin autoritet når han/hun representerer kommunen, er relativt ny.

Ny bro kom i 1986
Utover i 1986 ble den nye brua bygget og trafikken som måtte gå rundt Gunnestadkrysset eller rundt Glypnes for de som bodde på vestsiden av elva og skulle over til Hagaområdet, eller omvendt, kunne normaliseres.  Nå ble det også bygget en gang- og sykkelvei integrert i brua og skjermet med et stålgjerde slik  gående og syklister kunne bevege seg trygt over,  se bildet t.h.

Rådmann Lyngås sier takk for seg og går av med pensjon

På kommunestyremøtet 19. april 1989 tok Lyngås avskjed etter hele 35 år i rådmannsstolen.
Rådmannen med stor R, Einar Lyngås som hadde styrt Sande med sikker hånd i 35 år  var nå blitt pensjonist. Da hadde han opplevd 9 kommunestyrer kommet og gått og 4 ordførere.  Han hadde regnet ut at han hadde deltatt på 1000 formannskaps- og kommunestyremøter og behandlet ca. 10.000 saker.  Sande kommune hadde i disse årene hadde stor utbygging både på boligsektoren og i det offentlige som skoler, vann- og kloakksekstoren.  Lyngås sa i avskjedstalen i kommumnestyret at han hadde likt seg godt i bygda og hadde truffet mange positive mennesker, og han hadde en optimistisk tro på framtidige Sande.

Knut Slevigen ny ordfører
I Kommunestyret i desember 1989 ble Knut H. Slvigen valgt som ny ordfører etter at Sverre K. Nedberg hadde sittet to år som ordfører for et borgerlig flertall bestående av Høyre, felleslista som besto av Senterpartie, KrF og Venstre, samt FrP.

Etter fire år med borgelig styre var Arbeiderpartiet igjen i førersete i kommunestyret, men de fikk ikke mer enn 10 representanter og trengte en eller flere samarbeidspartnere.

Karl Einar Haslestad  ble ordfører med Senterpartiets Unni Onsager Berg som varaordfører.  Med Senterpartiets fire representanter var flertallet sikret.   Ordfører de to siste årene, Knut H. Slevigen overrakte klubbe og kjede til den nye ordføreren og berømmet Haslestad for å være en profesjonell og god lokalpolitiker og sa han følte seg trygg på at Haslestad ville føre en politikk som gavnet bygda.  – Det som teller for meg, sa Haslestad, – er at en finner fram til gode løsninger for bygda, det gjelder å ta ballen, ikke mannen, sa han.

Haslestad var da  40 år, men med en lang erfaring i det politiske livet.  Han kom med i politikken som 23 åring da det ble startet et AUF-lag i Sande hvor han ble formann. 28 år gammel ble han valgt inn i kommunestyret.

Europas største papirfabrikk til Sande?
Det nye kommunestyret skulle starte sin gjerning første januar 1992 og hadde nok av store oppgaver foran seg, men før dét kom det en sak på det kommunale sakskartet som satte en støkk i de avtroppende politikerne, men på kommunestyremøte  den 30. oktober ble det enstemmig  JA til ny avispapirfabrikk på Selvik som var en av tre mulige lokaliseringsalternativer for en gigantisk papirfabrikk.  For å være med i dette løpet måtte kommunen forplikte seg til å skaffe bedriften tomt og bistå med grunnerverv for framføring av jernbanespor og elektrisk kraft.  I tillegg måtte man samarbeide om vann fra Eikeren.

Norske Skog-konsernet som på den tiden også eide Sande Paper Mill vurderte å bygge en ny gigantisk papirfabrikk.  Fabrikken skulle etter planen produsere 275.000 tonn avispapir, SPM produserte på den tiden 80.000 tonn.  Kostnadene for dette lød på svimlende 3 milliarder 1991 kroner og ville gi 300 arbeidsplasser.  Og dette var byggetrinn 1.  Med byggetrinn 2 ble det estimert en samlet produkjonskapasitet på 550.000 tonn og ville bli den største papirfabrikken i Europa.
Sande Paper Mill måtte rives og området ville så bli planert ut.  Overskuddsmassen ville fylles ut i sjøen.  Mot sjøen ville det etter planene bygges en ca 400 meter lang kaifront.  Se skisse til.h. 

Egen jernbane og flytting av riksveien
Den nye fabrikken stillte store krav til innfrastruktur og det var planlagt et egen jernbanespor som måtte gå sør for Sande sentrum og over jordene, kryssing av daværende E18 og elva for så å gå i tunell gjennom Brekkebakketoppen og fram til fabrikkområdet.   Anelegget vil trenge rundt 20 millioner m3 ferskvann av god kvalitet  pr. år og det var snakk om å hente dette fra Eikern i Buskerud fylke.

Kombinasjonslinjen eller NSB-linjen?
Dette var det store spørsmålet i mars 1993.  Vegsjefen sto fast på den såkalte kombinasjonslinjen, mens noen ville ha den såkalte NSB-linjen hvor E18 og den nye jernbanetraseen fulgte hverandre. I lokalavisa prøvde vi å illustrere
hvordan det ville bli med to så brede traseer, 4 felts motorveg og jernbanelinje med dobbelt spor.  Det ville bli en voldsom bariere som ville dele bygda i to, sto det.  Lokalavisa mente det nærmest var umulig å mene noe annet enn at kombinasjonslinja ble valgt. – Men så lenge som denne saken har rullet og gått kan man begynne å lure på om det i det hele tatt er mulig å beslutte noe som helst,  ble det sagt.

Sande hadde på den tiden 4 politikere i Fylkestinget; Harald Kvamme, AP, Randi Gran Tørring, KrF, Daniel Bråthen, Høyre og Finn Egil Holm, FrP.  Alle snakket varmt for kombinasjonslinjen og fikk gehør for det i Fylkestinget.
Harald Kvamme holdt et varmt innlegg for kombinasjonsen;  – Det er jo det som er i tråd med Fylkestingets flertall, sa han.

Lokalavisa skrev også om «krefter i Holmestrand» som gikk hardt inn for den såkalte NSB-linja, eller alternativ 5 på planleggingskartet.  Det ble brukt ganske kraftige skyts og motstandere av Kombinasjonslinjen fikk også med seg, av alle,  miljøvernere!, politikere og næringslivsfolk, alle Holmestrand.  «Fylkesutvalget har bommet i E18saken», «E18 fort og Gæli» og lignende uttalelser.  For de som hadde fulgt saken i mange år falt slike uttalelser underlig.  Fylkestinget hadde hatt saken til uttalelser flere ganger og hele tiden var det solid flertall for kombinasjonsalternativet, siste gange den var oppe til votering ble det 34 mot 11.  – Det er vel ikke den strekning som er så gjennomanalysert som strekningen Eik – Helland, sto det i lokalavisa i Sande.

Å skulle lage en illustrasjons over en tenkt scenario var i 1993 ikke helt som i den digitale tidsalder.   Uten digitale hjelpemidler og Photoshop ble det å lage en skisse på en skisseblokk med blyant, bokstavelig klipp, med saks,  og lim med lim over et oversiktsbilde over Sande sentrum i dette tilfelle. Om proporsjonene var noe ute av kurs uttrykte illustrasjonen hvor ille dette måtte bli med den såkalte NSB linja.  I ettertid er det underlig at motstandere av Kombinasjonslinjen fikk med seg miljøvernere, politikere og næringslivsfolk i Holmestrand

Nasjonalt forbrenningsanlegg
I april 1994 behandlet Sande kommunestyret en melding fra Norsk Avfallshåndtering A/S, (NOAH), om et nasjonalt behandlingsanlegg for organisk spesialavfall.  Sande var et av 5 lokaliseringssteder som skulle vurderes og det ble nærmere bestemt lokalisert til industriområdet til Sande Paper Mill.
Avfallstypene som skulle behandles var organisk spesialavfall og blandet organisk/uorgansik spesialavfall.  Eksempler var spillolje, organiske løsemidler, rester av plantevernmidler, maling-, lim-, lakk og trykkfargeavfall.  Anlegget var beregnet til å ta i mot og behandle ca. 30.000 tonn.
Utslippene til luft ble antatt å få lokale virkninger på  inntil 5 km fra anlegget, mesteparten innen 1 – 2 km.  Det ble her pekt på at Selvik skole lå 1 km unna, Skafjellåsen med 2 – 3 km, Kommersøya 5 km.   Utslipp til vann ville også være uheldig ble det sagt, i og med bukta var forurenset fra før og det var satt i gang tiltak for å redusere dette.
Saken var oppe til behandling den 20. april og det ble flertall for konsekvensanalyse, men det var en heftig diskusjon imellom de forskjellige partier i  forkant.

Både jernbanelinjer med dobbelt spor og firefelts E18 var ferdig fram til Bergsenga i slutten 1994 og NSB og Vegvesenet var klar til å fortsette, men først måtte politikerne i Sande bli enige med seg selv og statsinstitusjonene.  De to traseene, jernbane og veg, vil nå skille lag. E18 vil dra mot vest og følge skogkanten mot Bonden.  Jernbanetraseen vil stort sett følge den gamle, men svingene rettes ut.  Fra Åshaugen gjør traseen en stor sving i forhold til eksisterende linje. Planprosessen  gikk nå mot slutten og brikkene begynte å falle på plass.  -Takket være en ekstra bevilgning til NSB i årets budsjettbehandling i Stortinget på 200 millioner, hvorav hele 80 millioner går til Sande, kan vi nå se på strekningen Bergsenga og Holmestrand grense som et prosjekt,  sa overingeniør  og prosjektleder i NSB, Per S. Asmyr.  Han berømmet politikere og spesielt daværende ordfører Karl Einar Haslestad for å ha stått på med fylkespolitikere, stortings-representanter, statssekretærer og samferdselsminister.  NSB regnet med det ville ta 3 år å bygge  strekningen.  Desverre gikk det ikke helt etter planen, men politikere i Sande hadde gjort jobben sin.

.

En tung og konfliktfull periode er endelig over

All ære til administrasjonen og politikere !
Etter at sentrumsplanene var satt ut i livet og torget offisielt åpnet i 2004 kunne politikere og kommun-eadministrasjon puste lettet ut etter en lang og konfliktfyllt periode.

Å forhandle med statlige institusjoner som jernbanen og vegvesenet krever mye energi, men i ettertid må man si at det ble gjort  en god jobb ledet av en stødig og sindig rådmann Jan M. Gregersen i spann med en like stødig og sindig ordfører,  Karl Einar Haslestad.  Alt i alt ble resultatet til Sandes beste.  Jan M. Gregersen begynte i jobben som rådmann i Sande kommune 1. mars 1989 og sluttet høsten 2005 for å gå over i pensjonistenes rekker. 

Bildet over:  Her overlater avtroppende rådmann, Jan M. Gregersen nærmest et «tabula rasa» til nyansatte og påtroppende rådmann Tron Ole Bamrud høsten 2005.