Økologi
Sande har en stor andel av økologisk dyrket areal, og ligger langt over det gjennomsnittet som politikerne på Stortinget har satt som et mål. Denne artikkelen er noen år gammel og tallene er ikke helt riktig pr. dato. Landbrukskontoret i Sande, før kommunesammen-slåingen hadde fyldige rapporter om både landbruk, skogbruk og økologi. Etter sammenslåingen er det ikke så enkelt å se utviklingen, får nå slås alle kommuner sammen, uten å spesifisere hver enkelt kommune eller landbruksprodukt.
Sande er en betydelig leverandør av økologiske grønnsaker og kjøtt til hele landet.
Erik Rosnes, bildet over, er en av grunderne når det gjelder økologisk landbruk i Sande. Her er NRK´s Merete Lie Hoel på besøk på Finstad gård i forbindelse med et større arrangement med presentasjon av landbruksprodukter av bl.a. asparges, for presse og media generellt.
Nettet som brukes er slitesterke og brukes år etter år.
Kjøkkenhagene er kommet tilbake igjen etter mange års fravær, og noen er særdeles flinke. I Norge har vi et stort areal med kjøkkenhager og dermed mulighet til å dyrke vår egen mat, eller i alle fall bidra. Det er også selvsagt et viktig beredsskapstiltak,
Som sagt, denne raporten er noen år gammel, men den viser hva Sande har av kapasitiet innen landbruket:
Totalt er det i Sande 5517 mål med økologisk produksjon fordelt på en rekke arter. Størst areal tar fulldyrket eng. Hvete opptar 886 mål, gulrot 423, bygg 223, grønnsaker 214, kålrot 121 for å nevne noen. Det er også betydelig produksjon av pastinakk, rødbet, knollselleri, løk, squasj og gresskar av forskjellig slag
I tillegg kommer 302 storfe beregnet på kjøttproduksjon, melkekyr 92, ammekyr 147 og verpehøns 200. Sande er en betydelig leverandør av økologiske grønnsaker og kjøtt til hele landet.
Økologi-året starter i januar
Økologiåret starter i begynnelsen av januar med planlegging av kommende sesong og bestilling av frø. Her er det stor bredde på produksjonene og det er mange sorter av hvert slag. For eksempel gulerøtter, her er det opp til 6 forskjellige sorter som blir sådd hvert år, inkludert testsorter. Man tester ut hvilke sorter som passer i de forskjellige jordsmonn og ikke minst dyrker man fram god smak.
Fordeler og bakdeler med økodrift i Norge
Fordeler med økodrift i Norge er at den kalde årstida reduserer innsektsfaunaen og de mange soltimene vi har her i nord sammenlignet med sydligere strøk påvirker plantene og gir en bedre smak. Bakdelen er en kort og intens sommer med mindre tid til jordforbredelser som de har for eksempel i Tyskland.
Enga er motoren i systemet
Enga er motoren i økosystemet, her er det forskjellige grassplanter som produserer grass ganske enkelt ved hjelp fra sollyset. Grasset gis til husdyr som igjen gir oss naturlig gjødsel til produksjonen av grønnsaker, – i økologi går alt i syklus.
Gourmet kjøtt
Det er også bønder som har satset på produksjon økologisk kjøtt og det beiter flere hundre kyr i utmark med ville vekster og urter som gir grunnlag for god smak.
Bytter gjødsel mot gras
I Sande deler og bytter økobøndene seg imellom. De bøndene som selv ikke har husdyr på gården bytter grass mot gjødsel.
Mange måter å gjødsle på
Det er husdyrgjødsel som er eneste tillatte gjødsling i økologisk landbruk og det er flere måter å gjøre dette på. En god metode er å bruke halm og husdyrgjødsel som først komposteres og senere spres på jordene.
Ulik vekstsesong for de ulike grønnsakene
Gulerot blir sådd rett ut på jordet når jorden er laglig, det samme gjøres med kålrot, rødbet, persillerot og pastinakk. De andre grønnsakene blir sådd som frø i plantebrett og satt i drivhus i mars, april. Gresskar som vokser raskt kan såes i mai, mens selleri vokser sakte og må såes i mars.
Asparges i fokus.
Sammen med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker hadde Toril og Erik Rosnes invitert pressen og de aller ypperste gourmetkokkene i landet med Bent Stiansen i spissen, til Finnstad gård som er en av pionerene inne økologisk jordbruk. Over 40 mediafolk deltok på arrangmentet sommeren 1994, dagspresse og ukeblader og NRK, se bildet under.
Vekstskifte
Vekstskifte er viktig i økologisk produksjon og der man plantet kål ett år, er det for eksempel rødbeter neste år.
Ugrass er den største utfordringen
Den største utfordringen er ugrassbehandlingen, alt av sprøytemidler er forbudt. Det er derfor viktig ar det er minst mulig rotugrass når man planter.
Brenner ugrasset
En metode som har fått stor utbredning er en finurlig konstruksjon som kjøres over grønnskasplanterne like før de spirer og hvor man ved hjelp av gassflammer sprenger celleveggene i ugrasset.
Luking
Enkelte grønnsaker kan ikke ugrassbehandles mekanisk og man må ty til god gammeldags luking som er noe av det dyreste man gjør i denne bransjen.
Ny metoder kommer
Man ser nå en stigende interess fra forskjellige produsenter av ugrassbekjempelse, både mekaniske og termiske.
Fanger innsekter
Innsekter er også et stort problem og her må man konstant være på vakt. En metode er såkalte “feller”. Her legges sandkorn rundt noen planter og når fluene legger eggene sine oppe i dette tar man opp sande og legger det ned i vann slik at eggene flyter opp og man kan telle hvor høy konsentrasjonen er. Ser en at det tiltar legges det på et finmasket nett.
Privat kjøkkenhager
Her ser vi en gryende interesse for økologisk drift og det er på de små arealene det er lettest å hold ugrasset borte. Bildet t.v.
Offentlig kantiner
Vi ser også at stadig flere offentlilge kjøkken og kantiner går over til økologiske mat.
Danmark i spissen
Selv om vi ser en økning i Norge er det lange igjen før vi er på nivå med Danmark. De er på verdenstoppen på forbruk av økologiske varer i følge Økologisk landsforening. Sveits på andre og Østerrike på tredje. Den samme websiden kan også fortelle verdenstallet for økologiske varer er tredoblet siden 2000 og vokser konstant selv i krisetider. https://okologi.dk/