Over 100 år som hjørnestensbedrifter

I den gamle Sandeboka står det:  Willem Stibolt kjøpte i 1896 Selvikelva i forbindelse med leirtakene på vestsiden og skogen på østsiden av elva, av fru Kirstine Aasnæs.  Først ble det forsøkt drevet tegleverk, men dette ble nedlagt etter 5 års drift og ble senere solgt for nedriving.  Vinteren 1900 ble imidlertid et tresliperi bygd, og navnet var først Selvik bruk, senere Sande Tresliperi.  Det ble bygd for 4000 tonn tremasse årlig. Dette var den spede start.  Tresliperiet utvidet kapasitet i 1908 til 9000 tonn.  I 1920 overtok Einar Wahlstrøm  bedriften sammen med J.H. Christiansen og sliperiet utvidet arbeidsstokken i perioden 1920 til 1939 fra 60 mann til ca 100.
I 1961 ble Sande Paper Mill etablert og produserte papir til bruk i bølgepapp.  Papiret fra SPM var bølgen i kartongsiden.  I 1974 ble Sande Tresliperi solgt til Union som la ned produksjonen etter 7 år.  I 1987 ble Sande Paper Mill solgt til Tofte Cellulose, som videre gikk inn i konsernet Norske Skog året etter.

Bildet t.h. viser hva slags råstoff som i hovedsak ble brukt i papirproduksjonen fram til 1997, trevirke fra lautrær.  Bjerka inneholder et stoff som ikke løser seg opp i den kjemiskeprosessen og som til tider forårsaket algevekst i Sandebukta.  Dette slet fabrikken med i mange år og investerte ti-talls millioner i renseanlegg.
Sande Paper Mill var den største bedriften i Sande og også en betydelig bedrift på landsbasis.

Hjørnestensbedrift i Sande

Sande Paper Mill var den største bedriften i Sande og også en betydelig bedrift på landsbasis.

På bildet t.h er det  statsminister den gang, selveste Gro Harlem Bruntland som var på besøk.

I 1997 ble fabrikken overtatt av en privat investorgruppe, som kjøpte den av Norske Skog.   Med Rune Thoralfson i spissen skulle produksjonen ved Sande Paper Mill etterhvert baseres på 100% returfiber.

Den siste stokken

Bildet t.h. Her står Kjell Harald Hansen og Otto Kristoffersen med den siste tømmerstokken som skal inn i kuttemaskinen.  Nå skulle det satses på returfibre fra papp og papir.

Bildet lengst t.h. Returpap og papir kom i tonnevis og skulle brukes i stedet for tømmer og lauvvirke, til produksjon av bølgepapp.

.

Akilles

Dette monsteret av en papirmaskin var Sande Paper Mill´s “akilles”, hvor den grøtete massen fra oppslipt tømmer, etterhvert returfiber,  skulle over i fast form, papp som brukes i bølgpappembalasje, som igjen skulle kjøres gjennom en enorme tørkeprosess, se bildet under, før det ble rullet opp på store ruller.  Ikke rart fabrikksjef den gangen, Bertil Persson, ser noe skeptisk ut. Bildet under;  Fotoet er kopiert fra SMP jubileumsbok.

Optimistisk satsning

På bildet under står hovedtillisvalgt Stig Nilsen, driftsleder Tor Fjestad, laboratoriesjef Otto Kristoffersen og adm.dir. Rune Thoralfson foran det nyinnkjøpte pulperiet som skulle håndtere returfiber som råstoff for å lage TestLiner, et returbasert produkt som brukes på inn- og utsiden av bølgepapp.  Det tradisjonelle halvkjemisk fluting-produktet, som var bølgen i pappkartongene,  fases dermed ut.

Fabrikken satset nå,  ved siden av produksjon av papir, også på forbrenning av avfall som energi til flutingproduksjonen og det ble innvestert 20 millioner kroner på den ny ovn.

Administrerende direktør Rune Thoralfsson sa at med denne type produksjon ville man reduserer de såkalte KOF-utslippene, (kjemisk oksygenforbruk) og utslippene til Sandebukta ville reduseres med 80%.  Dette ville redusere oppblomstringe av alger i betydelig grad.

Det ble på denne tiden også investert rundt 20 millioner  i nytt røykgassanlegg.  Anlegget skulle etter planene sørge for at bedriften holdt seg innenfor utslipstillatelsen. Desverre ble det ikke slik man håpet og hadde investert millioner i.  Utslippene over det tillatte fortsatte, og det ble uttrykt skepsis og misnøye både fra politikere og lokale protestgrupper.  Lokalavisa brukte mye spalteplass på saken som engasjerte voldsom,  mange var jo redde for hva dioksinutslippene ville bety for miljøet.  Den politiske ledelse i Sande uttrykte imidlertid at de hadde tillit til at bedriften ville gjøre sitt beste for å rydde opp.

Organisasjonen Redd Sandebukta inviterte sivilingeniør Christel Benestad fra SFT for å få litt bedre kunnskap om hva dioksiner var og om utslippene var så alvorlige som mange mente.  Over 70 mennesker trengte seg inn i peisestua i Prestegården hvor Benestad avdramtiserte og sa hun ikke hadde hørt om at det var påvist skader på mennesker ved dioksinutslipp, selv om utslippene andre steder, i Porsgrunn og Syd-Varanger  var større enn i Sande. Sammenlignet med Porsgrunn var utslippene små i Sande, men de var for høye ifølge myndighetenes krav.

Fagforeningen og lokalpolitikere ga full støtte til Sande Paper Mill og nysatsingen.  På bildet er sentrale fagforeningsfolk og også ordfører i Sande på den tiden, Karl Einar Haslestad. 

Alle var enige om at utslippene måtte ned,  men man ønsket samtidig at SPM skulle fortsette virksomheten 

Diskusjonene rundt problemene opptok både lokalbefolkningen og politikere, ingen var i tvil om at utslippene måtte opphøre så raskt som mulig, samtidig ønsket man at hjørnestensbedriften med over 100 ansatte skulle fortsette.

Massiv pressedekning fra Aftenposten ført i pennen av journalist Sveinung W. Jensen

Men misnøyen med fabrikken hadde spred seg og nå var det ikke bare lokalavisa som engasjerte seg.  Mange regionsaviser kommenterte situasjonen,  også det største riksavisen i landet.  Mandag 3. juli slo Aftenposten med journalist Sveinung W. Jensen til med overskriften “SFT stopper miljøtrussel”.  En helside med bilde og grafer som viste dioksinutslippene.  Se bildet under.

Så fulgte et nytt oppslag hver dag hele resten av uka;  tirsdag 4. juli, en helside med bilde av to mødre med barn og Sande Paper Mill i bakgrunnen med tittelen “Giftfrykt etter gigantutslipp”

Onsdag den 5. juli. Ny helside; “Miljøsynderens millionkupp”  Torsdag 6. juli;  “SFT lot økonomi gå foran miljø”.  Fredag 7. juli, 1/2 side, “Varslet SFT om ulovelig utslipp.  Lørdag 8. juli var det kun en to-spalter hvor fungerende direktør i SFT får uttalt seg og får noen linjer med;   “SFT ikke lurt”, noe journalisten fra Aftenposten kommenterer med at  – SFT har gitt SPM tillatelse til å slippe ut  i bøtter og spann”. Journalisten fra Aftenposten var raus med metaforer  og  idiot-erklærte SFT og deres håndtering av saken.

SPM klaget Aftenposten inn for Pressens Faglig Utvalg i januar 2001

Aftenpostens massive journalistikk ble for mye å bære for ledelsen i SPM og de anmeldte saken til PFU. (Pressens faglig utvalg)  Anmeldelsen gikk ut på at Aftenposten hadde brutt flere punkter i “Vær varsom plakaten”.