Vei
Sande var plaget av ekstrem tung trafikk i mange ti-år og opplevde at det ikke ble gjort nødvendige tiltak for å bedre og sikre trafikkforholdene. Gang på gang skjedde det alvorlige trafikkulykker, flere ganger med dødsfall. Bildet over viser alle veiene som går gjennom Sande i dag, 2017. Helt øverst til venstre skimtes Klevjerveien som går over i Gallebergveien. Nye E18 går over den store brua som sees øverst til venstre, så har vi den nye jernbanetraseen , så gamle E18, tidligere Sørlandske, forbi Rølleshaugen, og så endelig Østbygdaveien, eller riktigere Lærumveien.
Det var mye fram og tilbake for å få til ny E18 og statsminister den gangen, Gro Harlem Brundtland måtte ut på befaring. Se lengre ned på siden.
E18 – hvor tar den veien?
Dette var en overskrift i lokalavisa i 1986. Da hadde E18 vært på sakskartet i årevis og behandlet i Stortinget både i 1983 og 1985 og forskjellige alternativer på mulige traseer hadde vært utarbeidet av Vestfolds Vegkontor. Både kommuneplan, fylkes- og Stortingsplan endte opp med å gå inn for det såkalte kombinasjonsalternativet. Det vil si E18 lagt vest i Sande. Alle synes å enes om at dette var det beste alternativet, både fagetaten Vegvesenet og politikere lokalt, på fylkesplan og i Stortinget. Men én aksjonsgruppe i Sande mente at man bokstavelig talt var på ville veier og ville ha traeen lagt øst i Sandedalen.
Ulykkene fortsatte
Mens man diskuterte vegtrasealternativer fortsatt ulykkene på den overbelastede gamle E18, tidligere Sørlandske hovedvei. Vegkontoret skrev i sin Vegutredning i 1986 at i år 2000 ville sommertrafikken gjennom Sande være på mellom 30400 og 36800 kjøretøyer mot 22600 i 1986. Fasiten i 2016 viser drøyt 30.000 biler i døgnet.
Bildet t.h. er fra en ulykke rett før avkjøringen mot Selvik. Brannvesenet, politi og ambulansepersonell hadde en stri periode med de stygge ulykkene og hardt skadede og døde mennesker i bilvrakene.
Bildene under er like ved Foss bru som var et av de mest utsatte ulykkesstedene på Øslandet i denne perioden.
Tross iherdig innsats fra Vegvesenets som gjorde mange tiltak på de mest utsatte stedene var det fortsatt dødsulykker. Trafikken var blitt altfor stor til bredde og beskaffenheten til eksisterende veitrase og i helgene oppsto det enorme køer. Fra en årsdøgntrafikk på 15.000 økte det i sommerhalvåret til 20.000 biler i døgnet. Vegen gjennom Sande var den mest utsatt strekningen på Østlandet og lokalbefolkningen opplevde i helgene at mange bilister prøvde å ta i bruk stikkveiene Østbygdaveien og Gallebergveien, når trafikken sto stille på hovedvegen. Dette gjorde at mange måtte holde ungene sine inne når trafikken var på sitt værste.
Se opp for pinsetrafikken!
Sande Avis hadde i 1999 et oppslag hvor det ble advart mot pinsetrafikken. ” Særlig de som langs sideveiene har grunn til å grue seg”. Det var Statensvegvesen Vestfold som sendte ut kø-varsel og lokalavisa videreformidlet det.
Trafikken opplevdes som ekstrem og alle som bodde langs strekningene var selvsagt livredde for barna sine . Flere og flere protesterte og demonstrerte mot den enorme trafikken på stikkveiene, her ved Klevjerhagen.
Det ble jo ikke NSB-linjen, men kombinasjonslinjen, og vi skal være glad for at politikere og mange sambygdinger engasjerte seg i dette viktige spørsmålet. Se de to trasevalgene på illustrasjonen t.h.
Massive protester
Daværende samferdselsminister, Kjell Opseth, ble kraftig kritiseret over stadig utsettelse av ny E18. Et enstemmig fylkesting hadde gang på gang gått inn for for den såkalte kombinasjonslinjen, men stadig var det nye alternativer som skulle vurderes. Etterhvert ble det et folkekrav, nå var det nok.
Voldsomt engasjement om trasevalget
Selv om situasjonen var uholdbar på alle måter gikk det år ut og år inn med diskusjoner hvor traseene skulle gå. Vegvesenet ville ha en såkalt kombinasjonslinje, hvor de to traseene skilte lag ved bergsenga og vegen skulle gå vestover langs skogkanten, mens jernbanen skulle følge den gamle traseen, men rette ut svingene.
NSB, politikere i Holmestrand og av alle, naturvernere i Holmestrand sto hardt på for en løsning som ble kalt NSB-linjen. Også lokalt i Sande var det en gruppering som ønsket en annen løsning enn kombinasjons-løsningen, de kalte seg E18, rett og slett og mente kombinasjonslinja var helt bort i veggene. Vi i lokalavisa prøvde på beste måte å illustrere hva det ville si å få en firefelts veg – og en jernbanetrase med dobbelt spor gående paralellt gjennom bygda. Det ville jo bli en gigantisk barriere som ville dele bygda i to.
2 eller 4 felt?
På slutten av 1994 var både jernbanetrasee og ny E18 ferdig fram til Gutu. Derfra skulle så E18 traseen følge skogkanten vest i bygda, mens den dobbelte jernbanetraseen skulle fortsette mot Galleberg. Det ble også diskutert om fire eller to kjørefelt på den nye E18 strekningen gjennom Sande. Strekningen ble anbefalt dimensjonert til fire felt, men Stortinget mente det holdt med to. Ordfører den gangen, Karl Einar Haslestad oppfordrer Vestfoldbenken på Stortinget om samlet å forlange fire felt, men understreket at vegarbeidene ikke måtte stoppe opp i nye utredninger. Dagbladet gikk ut på lederplass med krav om fire felt og kom med kraftig kritikk av samferdselsminister den gangen, Kjell Opseth.
Så kraftig var kritikken at selveste statsminister den gangen, Gro Harlem Brundtland, måtte ut i felten for å sjekke. I slutten av august 1994 kom hun med stort følge og egen buss for pressen. På Bergsenga møtte hun foruten ordfører i Sande, Karl Einar Haslestad, Vegsjefen i Vestfold Johan Lepperød og prosjektleder Karl Høyland. Se bildet lengst t.h. Med utsikt over Sandedalen ble Gro orientert om forholdene. Lepperød poengterte at merkosnadene, hvis man om noen år skulle lage fire felt, ville det bli mellom 90 og 100 millioner kroner.
Bildet t.h. Karl Einar Haslestad geleidet sin partifelle rundt om i Sande. I tillegg til å besiktige E18-utbyggingen ble det også et bedriftsbesøk på Sande Paper Mill.
Her får Statsminister Gro Harlem Brundtland en orientering om utbyggingen av nye E18 av ledelsen i Vegvesenet i Vestfold.
Nei til E18 og firefelt!
Politikerne var, med noen få unntak, samstemte om ny E18, men ikke miljøorganisasjonen Natur og ungdom. De ville ikke ha ny E18, og langt fra fire felt. “Stopp nye E18”, var slagordet.
Gamblet Natur og Ungdom med liv og helse? Etter flere tiår med tiltagende, lammende og ikke minst livsfarlig trafikk som bakteppe valgte Natur og Ungdom å prøve å stoppe en utbygging som det var nærmest 100% enighet om blant folk flest, politikere i kommunestyret, fylkesstyret og på Stortinget.
Innsatsen til Natur og ungdom var det ingenting å si på og de fikk solid mediaoppmerksomhet, men med flere tiår med stadig farligere trafikk, særlig langs stikkveien, og alvorlig ulykker flere ganger i året som bakteppe fikk de liten forståelse av politikere og i lokalbefolkningen.
“Buret” og bøtelagt
Protestene og engasjementet mot utbyggingen av E18 og det faktum at de hindret arbeidet i anleggsområdet å gå sin gang, arbeidet ble flere ganger stoppet av demonstrantene, gjorde at de ble dømt til bøter fra 1000,- til 6000,- kroner, subsidiært fengsel i 5 til 10 dager.
Enorme skjæringer og lange brospenn
Det ble enorme skjæringer og lange brospenn, her ble det ikke spart på noe, nå gikk det unna. Men det var også et voldsomt inngrep i naturen og mange var spente på hvordan dette monsteret av en veg ville påvirke folk og dyreliv. Mange hus og eiendommer ble også berørt og tilværelsen ble snudd på hodet.
I ettertid er det vel rimelig enighet om at trasevalget var riktig og vegstrekning ble fin og trygg. Mange trodde det ville ble voldsom visuell bariere, men i dag, 2017 ser vi at trærne er i ferd med å vokse seg så høye at de store skjæringene skules.
Hanekleivtunnelen er heller ikke noe småtteri, hvor mange kubikkmeter stein som måtte ut vites ikke nøyaktig, men det var enormt.
Etterhvert som traseen ble mer og mer ferdig så man at dette ble bra og vegstrekningen er i dag betegnet som en av de flotteste i landet. Bildet under er tatt fra Kjeksrudglanern.
Endelig ferdig!
Etter år med diskusjoner fram og tilbake i Storting, på fylkesplan og ikke minst lokalt var dagen endelig kommet for åpning av Norges flotteste vegstrekning, og daværende statsminister, Kjell Magne Bondevik foretok den høytidlige åpningen med snorklipp.
Det skjedde i oktober 2001. Sandes befolkning kunne puste lettet ut. Den tunge trafikken med over 20.000 biler i døgnet merkes ikke lenger. Et langt mareritt var over.
Nei til bom!
En aksjonsgruppe etablerte seg da Vegvesenet bestemte seg for å plassere bommen i Sande.
Det var nok først og fremst plasseringen som provoserte. I det første forslaget var bommen plassert ikke så langt fra et større boligfelt. Vegvesenet flytte som kjent bommen lengre sør. Sande fikk også god kompensasjon for å være bomvertskap, hele 25.000.000,- kroner. 25 millioner kroner som ble brukt til å gi sentrum et skikkelig løft, samt bygging av gang og sykkelveier. I 2015 var vegstrekningen betalt og bommen ble fjernet som avtalt.
Bom i 15 år
Bommen ble plassert i Kleiva, ikke så langt unna tunellåpningen til Hanekleivtunnellen.
Etter den nye traseen åpnet har det så og si ikke vært alvorlig ulykker på strekningen Skoger og helt til Hellandkrysset sør for Holmestrand. T.v. sees bomstasjonen som i dag er nedlagt, men har ferdigfinansiert den nye strekningen på rekordtid. Tirsdag den 2. januar i 2002 klirret de første myntene ned i oppsamlingskurvene på den nye bomstasjonen i Hanekleiva og forventningene var ikke snaue, 1 milliard var forventet skulle renne inn i de 11 årene bommen skulle stå.
I 2003 ble det klart at bommen skulle bli stående i 15 år. Mange var skeptisk og fryktet at det samme skulle skje med Sande som med Kjelstad-bommen i Lier som ble stående i 12 år lengre enn planlagt. I dag vet vi at dette ikke skjedde i Sande.
Vegvesenet holdt ord
Totalt arbeidet det ti personer på bomstasjonen, fire var fra Sande. Her ser vi fra venstre, foreløpig ukjent, Trine Holm, og Anne Britt Andreassen, bak Kjell Helge Lian.
Det ble jobbet i tre skift og det var bygget en flott og moderne hvilestue like ved bommen.
Hele prosjektet med firefeltsvei fra Gutu til Kopstad ble kostnadsberegnet til 2820 millioner 1998 kroner.
I tillegg til bomstasjone på nye E18 ble det også etablert en ubetjent stasjon på Holm.Både bomstasjonen i Kleiva og på Holm er nå historie, pr. 2017, og revet slik det ble lovet. Så holdt Vegvesenet ord, og det er jo fint å ha opplevd, men arbeidsplassene forsvant, noe de nok hadde gjort uansett, i dag er det vel ingen bomstasjoner som er betjente.
Rasteplasser ved Tollerud
Sande har gjennom tidene hatt mange og store serveringssteder langs veien i og med tidligere Sørlandske hovedvei og senere E18 hadde gått gjennom kommunen vår.
Rølleshaugen var legendarisk og kanskje det mest kjente og mest besøkte på strekningen Oslo – Kristiansand.
Serveringsstedet var også populært hos lokalbefolkningen og ble brukt som møtested for mange.
Det var også andre betydningsfulle serveringssteder langs gamle E18 gjennom Sande. Ved Shellstasjonen var det først Spro Kro senere Dacapo.
Ved Hydrokrysset, som det het den gangen, var det Veikroa. Begge de to sistnevnte var også mye besøkt av lokalbefolkningen. Når trafikken forsvant over natta var det et stort tap for eierne og mange arbeidsplasser ble borte.
Det er i ettertid bittert å se at Sande ble avspist med to rasteplasser med gatekjøkkener, mens det bare noe kilometer sørover, men innenfor Holmestrands grense, er det blitt et gigantisk anlegge med en spektakulær bygningen som er lagt tvers over veien, med store bensinstasjoner på hver side som utgjør mange ti-talls arbeidplasser som nå ligger i Holmestrand, mens de før lå i Sande.
Det utenkelig skjedde
Uansett, veistrekningen var blitt fin og man opplever at veien er sikker å kjøre på. Ingen alvorlige ulykker fra den ble åpnet i 2001 og mange år framover. Helt til 1. juledag 2006.
– Klokka 22.50 på kvelden datt deler av tunneltaket i Hanekleivatunnelen ned. Store mengder stein stengte felt i begge retninger. Heldigvis ble det ikke registret personskader. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete og veidirektøre Olav Søfteland var enige om å gjennomføre en uavhengig og rask gransking av raset. Allikevel ble tunnelen stengt i flere måneder.
Foto: Mathis Aaserud
Ulykker på løpende bånd etter stengingen av tunnelen.
Etter stengingen av Hanekleivtunnelen ble trafikken igjen sluset gjennom Sande på den gamle veien. Med en ti-dobling av trafikken økte også sjansene for ulykker og bare en uke etter stengingen var det en alvorlig ulykke ved avkjøringen til Selvik fra gamle E18. En man ble hardt skadd. Søndag etter smalt det igjen, nå ved Galleberg. Det å plutselig, over natta så og si, få så stor trafikk er utfordrende for folk som etter flere år har vendt seg til en beskjeden trafikk. Nå var det mer trafikk på veien enn for 5 år siden da den nye vegstrekningen ble åpnet. Både politi og Statens vegvesen lovet tiltak.
