Mange er engasjert i en god løsning for å bevare demningene i Selvikvassdraget, men det er ikke enighet i hvordan det best skal gjøres. Samtidig ønsker man at NJB fullfører prosjektet sitt. NJB har truet med å rive demningene hvis det ikke blir en avtale de kan godta.
Ser en tilbake på Konsekvensutredningen fra 2006 på 160 sider, står det dessverre, kan en si, ikke noe om riving av demningene, det var det ingen som klarte å se for seg, men det står såpass mye om vassdraget og dets betydning at det burde telle med i denne sammenhengen. Både i Utredning om konsekvensanalyse fra 2004 og i selve Konsekvensutredningen fra 2006 er det mange punkter om vassdraget som burde legges på vektskåla når denne saken skal veies.
Foruten å være et unikt rekreasjonsområde med stier på kryss og tvers over et stort villmarksområde, med fiskevann, bademuligheter og friluftsliv er det også andre viktig samfunnsfunksjoner som står på spill hvis demningene blir revet.
Både i Utredning om konsekvensanalyse fra 2004 og i selve i Konsekvensutredningen fra 2006 er det mange punkter om vassdraget som burde legges på vektskåla når denne saken skal veies. I Utredning fra 2004 står det bl.a.;
Suluvann tjente nylig som reservevannforsyningskilde mens anleggene på Blindevann ble utbygd. Det ble da bygget et UV-desinfeksjonsanlegg på Suluvannledningen i koblingspunktet mellom prosessvannledningen og det kommunale nettet ved rv 319. Denne muligheten ligger der fortsatt selv om det ikke foreligger noen avtale. Status som reservevannkilde vil være uproblematisk i forhold til ev. utnyttelse av vannet i minikraftverk.
Skogbrukssjefen den gangen pekte på at rettighetene til vassdraget måtte konkretiseres og at konsekvensanalyse og konsesjonsbehandling av et eventuelt minikraftverk måtte utredes.
Østre Sande skog, vilt og fiskevernforening forlangte en ny konsesjonsbehandling av bruk av vann fra Suluvann til å produsere kraft. De mente også at Suluvann er rekreasjonsområde og at Selvikelva er en av de beste elvene for formering av sjøørret på Østlandet.
Om Vassdragsreguleringsloven står det; Vassdragsreguleringsloven kommer ikke til anvendelse da det ikke er forutsatt endringer i gjeldende rettigheter til vannuttak fra Sulu- vann.
Suluvann vest med Granøya midt i bildet. Med en nedtapping som riving av demningene vil medføre vil hele landskapet forandres. Bildet til høyre og under viser Kalmovannet for noen år siden da det ble tappet ned. Det var ikke et pent syn. Det ble imidlertid raskt fyllt opp igjen.
Avsnittene under er notater fra Konsekvensanalysen fra 2006:
En enstemmig kommunestyret godkjente planene
Den 5. april 2006 var reguleringsplanene for Nordre Jarlsberg Brygge opp til 2. gangs behandling av kommunestyret. “Enstemmig vedtatt” ble resultatet og byggestart innen utgangen av 2006 ble dermed en realitet. Politikerne var begeistret og berømmet kommuneadministrasjonen for godt jobbet. Også utbyggerne fikk skryt for ryddighet og at de hadde strukket seg etter kommunens krav. Det var tverrpolitisk enighet og idyll over hele linja. Det eneste partiet som hadde innsigelser var Sande Venstre som var bekymret for gyteområdene i Selvikelva og båthavnas omfang og foreslo å halvere det til 500 båtplasser. Forslaget fikk ikke nødvendig flertall og falt med 23 stemmer av 25.
Vannkraftverk
Det er i dag tre intakte magasiner med damanlegg i elva, Kudalsdammen med inntak for turbinledning til sliperiet, samt magasinene Fløyta og Suluvann. I hovedsak skal dammene ha fått sin nåværende form da sliperiet ble anlagt i 1900, men alderen og historien til dammene er kun overflatisk undersøkt for denne utredningen.
Ved Suluvann er det jordvoll og dels støpt flomsikringsløp. Kudalsdammen og Fløyta har dammurer av naturstein, dels utbedret med støp på damkronene. Turbinledningene fra Kudalsdammen ble skiftet ut og gravd ned i 1957. Det vises til kap. 4.7 om vannkraft for nærmere omtale av dammene.
Vannuttaket fra Suluvann har ikke ført til store senkninger etter at kraftverket ble lagt ned, jf. kapittelet om vannkraft. Sande Paper Mill har aktivt regulert dammene for å sikre en tilfredsstillende vannføring i Selvikelva. Som et resultat av dette og enkle tiltak i elveløpet har forholdene for fisk blitt mye bedre. Vannkraftrettighetene vurderes nå å utnyttes. På årsbasis vil da vannstanden variere med opp til fire meter. Fluktuasjonen over året vil normalt være at dammen er full etter snø- smeltingen. I perioden mai–september vil vann- standen stort sett ligge mellom 1 og 3 m under høyeste regulerte. Høstregnet vil fylle magasinet som så tappes helt ned i løpet av vinteren for igjen å fylles i snøsmeltingen. Ved lav vannstand kommer deler av dagens bunn med stein, torv og senketømmer til å danne en synlig reguleringssone. Det vi bli vanskeligere å ha båt i vannet. Det vil også bli færre fine badeplasser. Suluvanns verdi for friluftslivet vil bli redusert.
I Konsekvensanalysen fra 2006 er det en artikkel som omhandler konsekvenser hvis vannkraftrettighetene ble utnyttet, noe som til en viss grad kan sammenlignes med nedtapping i forbindelse med å fjerne demningene. «Det vi bli vanskeligere å ha båt i vannet. Det vil også bli færre fine badeplasser. Suluvanns verdi for friluftslivet vil bli redusert».
Selvikvassdraget
Dammene i Selvikelva var en viktig del av sliperianlegget og vann herfra inngikk i virksomheten så lenge det var produksjon. En registrering av alle kulturminnene langs vassdraget vil sette industrien og den senere utviklingen av Selvik i en bredere kultur-historisk sammenheng og bør formidles sammen med bedriftshistorien. En tilrettelagt kultursti og natursti langs vassdraget vil være et vesentlig positivt bidrag til det planlagte bomiljøet, og bør kunne ses på som et viktig avbøtende tiltak.
Naturmiljø
Naturverdiene i influensområdet er knyttet til de bevarte fragmentene av den opprinnelige strandsonen, den sjøørretførende Selvikelva, brakkvannssonen utenfor elva og de vernede/ planlagt vernede områdene i Sandebukta. Selve fabrikkområdet bedømmes å ha ingen til liten verdi, Selvikelva med kantsone middels verdi, krattskogen på utfylt område har liten verdi, mens verneområdene i Sandebukta har stor verdi.
Det arealinngrepet som selve utbyggingen medfører på industriområdet bedømmes ikke å ha særlige negative konsekvenser for natur- miljøet.
Utbyggingen vil føre til økt ferdsel i nærområdene til Nordre Jarlsberg Brygge. Bruken av skogen anses ikke å bli et problem i forhold til naturmiljøet.
Konsekvensene for sjøørret er begrenset i forhold til utbyggingen innen regulerings- området. Eventuelt gjenopptakelse av driften av vannkraftverket antas å bli pålagt en minstevannføring på i størrelsesorden 40 l/s. Likevel vil en nedgang i vannføringen føre til at oppvekstområdene for sjøørretyngel blir mindre, og at Selvikelvas samlede produksjon avtar i forhold til en situasjon uten utnytting av vannet. Vannstandsendringer i Suluvann vil på samme måte redusere den biologiske produksjonen i vannet.
sandenett.no´s bemerkning: Alle disse bekymringsmeldingen ble skrevet i 2006, noe som viser hvor verdifull området ble regnet som.
Som det fremgår av notatene fra de to dokumentene pekes det spesielt på to viktige saker foruten den kulturhistoriske og det rekreasjons-messige som er viktige i seg selv. Suluvann som reserve-vannkilde for kommunen og at Selvikelva er en av de beste elvene for formering av sjøørret på Østlandet. Dette burde være viktige saker for både utbygger av NJB og det offentlige storsamfunnet utover selve kommunen.