I 1996 var det ramaskrik i Sande på grunn av en uvanlig prisstigning på strømmen. Strømmen steg med 25% fra 1996 til 1997. Prisen endte da opp med 61,3 øre pr. KWt, inkludert alle utgifter.
«Går alt etter planen blir det fra 1997 etablert et felles kraftselskap for alle energiverkene i Vestfold. Målet er å møte konkurransen i det frie kraftmarkedet slik at man bl.a. kan få bedre muligheter til å sikre seg gunstige kraftpriser, likevel er vi nødt til å øke strømprisen betydelig i 1997», sa daværende styreformann i Sande Energiverk, Karl Einar Haslestad.
I følge elverksjefen den gangen, Ivar Glenna, var det vannmangel som var bakgrunnen for prisstigningen. Vannmagasinene til Vestfold Kraft var 60% fylt opp.
Sande Energiverk var fortsatt en kommunal forvaltningsbedrift og det var kommunestyret som skulle vedta de endelige prissatser. Så langt.
Det gikk «etter planene» med etablering av et felles kraftselskap. i 1998 overtok VK, Vestfold kraft som Vestfold Kraftselskap nå het, og i løpet av et par år var alle e-verkene i Vestfold samlet under VK-paraplyen. I mai i 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 ga eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet. (Ref. Vestfold kraft historie, skagerakenergi.no)
En slik utvikling vi har hatt i Vestfold er nok ganske lik resten i av landet. Små e-verk ble kjøpt opp og enhetene ble større og større.
Pr. 14.12.2021 var spotprisen oppe i 392 øre pr. KWt.
Mye er skjedd siden politikerne bestemte seg for å la strømmen bli markedsorientert, det vil si at markedet bestemte prisene og ikke politikerne. En skulle jo tro det skulle gå greit i og med det var Stat, fylkeskommuner og kommuner som var eiere, men dagens situasjon viser jo at dette har gått feil. I stedet for at vi i Norge, kanskje det kaldeste land i Europa, med en gjennomsnittstemperatur langt under resten av kontinentet, har vi fått et prisøkning ingen trodde var mulig. Vi har jo bygget våre hus og leiligheter etter det vi trodde var standarden, med sikker og rimelig strøm. Å produsere 1 KWt koster 10 – 20 øre, mens spotprisen vi må håndtere i desember 2021 bykser opp i 3, 4, 5 og 6 kr KWt.! Dette kan jo være ruin for mange husholdninger.
Kritikken har haglet, og politikerne toer sine hender. På den ene siden vet de at strømpengene fyller opp statskassa, men på en andre siden raser folk flest.
«Dessverre er det markedet, ikke fornuften, som nå styrer vår viktigste fastlandsressurs».
Sier Aslak Sira Myhre i en kronikk i Dagsavisen 3. desember. – I motsetning til mange av landa rundt oss, hadde vi muligheten til å produsere elektrisiteten vi trengte sjøl. Fra den spede begynnelsen på slutten av 1800-tallet, gjennom den industrielle revolusjonen og fram til Alta-utbygginga blei vassdrag etter vassdrag temma og gjort til kraftverk. Vi ga fra oss naturen og vi betalte for investeringene i kraftverk og linjer. Det er bare et annet fornuftig alternativ, og det er å ta krafta tilbake fra markedet. Vi kan starte i 2022. Gi all strøm til husholdninger samme faste pris, hele året over hele landet. Utbyttet til staten og de kommunale kraftselskapene blir mye mindre, men til gjengjeld blir livet til folk mye bedre. Og det er det vi i sin tid bygde ut krafta for, sier han avslutningsvis.
– Dette er en nasjonal katastrofe for Norge,
I et intervju i Klassekampen tidlig i desember sier investor Øystein Stray Spetalen at norsk kraftpolitikk har sviktet folk flest: – Vi har dessverre fått inn en kunnskapsløs gjeng, dette er en nasjonal katastrofe for Norge, sier han.
Spetalen refser politikerne; – Norge har historisk sett vært flinke til å forvalte ressurser, ifølge Spetalen. Han trekker fram tidligere olje- og vannkraftpolitikk. – Men nå har vi dessverre fått inn en kunnskapsløs gjeng. De som har sittet i regjering de siste 10 årene har glemt det viktigste, nettopp forvaltningen av krafta vår.
Artikkelen er lang og teknisk, men hovedpoenget hans er at strømkablene vil lede til europeiske kraftpriser permanent. – Spetalen mener at regjeringen på kort sikt må innføre to tiltak: – Man må innføre en petroleumsskatt på 78 prosent på all kraft som eksporteres til utlandet. I tillegg mener han at Norge må melde seg ut av Acer.
Kraftige meldinger fra engasjerte samfunnsdebatanter i riks- og lokalmedia. Hva gjør politkerne? Her har vi forhåpentligvis ikke hørt eller sett siste ord.