Surt og tåkete vær innbyr til innendørsaktivitet
I Vestfold har vi et stort antall museer, spredt jevnt over hele fylket. Gå inn på denne nettsiden og få en oversikt over åpningstider, hva det koster å komme inn og hvor de enkelte museene ligger. Flere av museene har aktivitetstilbud for både barn og voksne; Klikk her.
Havarert takrenne? I fjor ble denne skulpturen, bildet, avduket utenfor Haugar museum. «Blå flathatt» er den døpt og kunsteren er Trond Mayer, arkitekt, kunstner og designer.
Museumsdirektør Ida Bringedal sier hun kun har fått positive tilbakemeldinger på «blå flathatt», men kommentarfeltene i Tønsbergs Blad sier noe annet. Her er kritikken massiv, og en kaller kunstverket en havarert takrenne. Mange meninger om kunst altså.
Aktuell nå om dagen kan være Haugar kunstmuseum utstillingen Installation Views av den avdøde tyske kunstneren Charlotte Posenenske (1930–1985) Utstillingen åpnet den 1. februar og varer til 27. april 2025.
«Dette er ikke en pipe» skrev den Belgiske kunstneren René Magritte under et bilde han hadde malt av ern pipe. Da er det kanskje en idé å skrive;«Dette er ikke et lufteannlegg» i Haugar-bygningen, men en helt ny kunstinnstallasjon som fyller alle rommene i 2. etasje i kunstmuseet i Tønsberg.
Dette sier Vestfold museene om kunstneren: «Posenenske stilte mye ut i løpet av årene hun var aktiv som kunstner, sammen med jevnaldrende som Hanne Darboven, Donald Judd og Sol LeWitt, som hun delte interessen for serialitet med. Arbeidet hennes utmerker seg imidlertid ved sin radikalt åpne natur. Ved å omfavne reduktiv geometri, repetisjon og industriell fremstilling, utviklet hun en form for masseprodusert minimalisme som tok for seg tiårets presserende sosioøkonomiske bekymringer ved å omgå kunstmarkedet og avvise etablerte formelle og kulturelle hierarkier».
«Utstillingen vil presentere et stort utvalg verk av Posenenske, med eksempler på alle kunstnerens serier.
Dette inkluderer veggbaserte relieffer og de modulære arbeidene i D-serien (galvanisert stål) og DW-serien (papp) som kan kombineres, arrangeres og installeres i henhold til arkitekturen til det utstillingsrommet de presenteres i.
Dette innebærer at alle verk er svært fleksible og kontekstsensitive, og at de i praksis fremstår som unike realiseringer av serien hver gang de stilles ut».
Som vi ser er det ikke spart på det jeg vil kalle fremmedord, og det ser ut til at jo flere jo bedre. F.eks. dette: Ved å omfavne reduktiv geometri, repetisjon og industriell fremstilling, utviklet hun en form for masseprodusert minimalisme som tok for seg tiårets presserende sosioøkonomiske bekymringer ved å omgå kunstmarkedet og avvise etablerte formelle og kulturelle hierarkier
At kunstinstitusjoner må bruke et slikt språk synes jeg er synd, selv om vi selvsagt kan slå dette opp for å kunne forstå teksten.