I Sande er det nå over 22% av dyrkbart areal som er økologisk dyrket og det produseres betydelig mengder økologiske grønnsaker, melk og kjøtt. Og det kommer en bieffekt av det økologiske miljøet, de konvensjonelle bøndene tar også i bruk økologiske metoder eller modifiserer og reduserer sprøytingen betydelig.
Av Anders Aaserud
Med sin store andel økologisk landbruksareal er bygda er storleverandør av økologiske matprodukter på landsbasis. Jordbruksarealet som brukes til økologisk dyrkning i Norge har i følge Debio tredoblet seg siden år 2000. Debio kontrollerer og godkjenner alle økologiske matvarer som produseres i landet. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk.
Sterkt fagmiljø
I Sande var bøndene tidlig ute når det gjaldt økologisk produksjon og noen av pionerene kan se tilbake på over to tiår med prøving og feiling. Ut av dette er det vokst fram et sterkt fagmiljø. Økologiske produsenter har flere store utfordring under produksjonen når alt av sprøytemidler er forbudt, spesielt ugrass og innsekter av ymse slag og de har utviklet forskjellige måter å bekjempe dette på.
Brenner ugrasset
En metode som har fått stor utbredning er en finurlig konstruksjon som kjøres over grønnsaksplantene like før de spirer og hvor man ved hjelp av gassflammer sprenger celleveggene i ugrasset.
Mekanisk ugrassbehandling
Det er også jobbet mye med forskjellige typer mekaniske ugrassmaskiner og de virker, men krever uhyre presis avstand mellom plantene og rette render.
Luking
Enkelte grønnsaker kan ikke ugrassbehandles og man må ty til gammeldags luking, noe som er betydelig mer kostnadskrevende enn sprøyting.
Fanger innsekter
Innsekter er også et stort problem og her er man konstant på vakt. En metode er såkalte feller. Her legges sandkorn rundt noen planter og når fluene kommer og legger eggene sine oppe i dette tar man opp sanden og legger det ned i vann slik at eventuelt innsektsegg flyter opp og man kan telle hvor høy konsentrasjonen er. Ser man at det tiltar legger man et finmasket nett over plantene. Nettet er slitesterkt og varer i årevis.
En annen innsektsfelle er en klebrig plate som settes ut på forskjellige steder i åkern. Denne tiltrekker seg innsekter som setter seg fast og man kan telle hvor stor konsentrasjoen er og eventuelt legge ut nettet.
Stimulere andre innsekter
En tredje metode er å stimulere såkalte rovinnsekter som ikke skader grønnsakene, men spiser opp skadeinnsektene.
Nye metoder
Økobøndene i Sande sier at man ser en stigende interesse fra forskjellige produsenter av ugrassbekjempelse både på mekaniske og termiske metoder for ugrass- og innsektsbekjempelse.
Økologiske metoder smitter over på konvesjonelt jordbruk
Helge Bonden som dyrker konvensjonelt bær, poteter, korn og salat på ca. 350 mål sier han har lært mye av økobøndene i Sande og har selv redusert sprøytingen betydelig.
– Vi bruker nå mange av metodene økobøndene var først ute med, f.eks når vi planter isbergsalat. Da legger vi først ut plast laget av mais og kjører så over med en spesialmaskin som stikker hull i plasten i riktig planteavstand og planter så manuelt i disse hullene. Ugrasset hindres og vi trenger ikke luke eller sprøyte, sier han. Når sesongen er over pløyes den organiske maisplasten ned og blir til jord. – For å hindre ugrasset i å vokste i rendene der traktorhjulene må ha plass har vi etterlignet et mekaniske redskaper fra Finnstad gård hvor de har drevet økologisk siden 80 årene. Det er en slags roterende piassavakost som vi monterer bak på traktoren og tar ugrasset med, sier han.
Plast og kjerringråd
Helge Bonden dyrker også betydelig mengder bringebær og har på forsøksstadie en blåbæråker. Disse blir også plantet ned gjennom en plastduk, dette er oljeplast men den er armert og varer i minst 10 år.
– Her slipper vi også å luke og vi klipper grasset som vokser mellom radene med en vanlig gressklipper, sier han.
Bringebær har i alle år vært utsatt for en aggresiv midd som det før ble brukt mye sprøytemiddel for å få bukt med. – Nå har vi gjennom mye prøving og feiling funnet en langt mer miljøvennlig metode for å kvitte oss med denne plageånden, vi blander matolje med grønnsåpe og sprøyter dette på plantene på et bestemt tidspunkt på høsten og har faktisk klart å bekjemnpe midden med et gammelt kjerringrråd, sier han.
Kunnskap reduserer sprøyting
Bonden sier at man tidligere brukte sprøytemidler som tok så og si knekken på alt av mikroorganismer, innsekter og skadedyr, jo flere jo bedre. – I dag vet vi mye mer og mange av innsektene er faktisk til nytte, de såkalte rovinnsektene som spiser skadeinnsektene. Også dette var økobøndene først ute med og i dag kan man faktisk kjøpe rovinnsekter og sette de ut i avlingene til bekjempelse av skadeinnsektene. Dette gjelder planter i veksthus, men man forsker også på denne metoden brukt på friland.
Samarbeid og forskning
Det er bundet opp veldig mye kapital i landbruksarealet og i produksjonen og bøndene prøver på flere måter å reduserer risikoen, bl.a ved å være med i såkalte Forskningsringer innen sine egne fagfelt. Forskningsringene er en slag samvirkebedrift og her deltar også økobønder og erfaringer som gjøres utveksles bøndene i mellom. – Vi ser på metoder som fungerer og det er jo et mål å reduserte sprøytingen til et minimum selv om vi ikke kan kalle oss økologisk, sier han. Bøndene kan også kjøpe konsulenttjenester i Forskningsringene som sitter på mye kunnskap og nye forskningsresultater. – Det har skjedd mye positivt i landbruket de siste årene og jeg ser ofte det er en ny giv ved et generasjonsskifte. Det samarbeides også mer og det legges opp til en stadig bedre logoistikk mot våre grossistkunder, sier han.
Større bruk og mer industrielle metoder
Bonden peker også på det faktum at det går mot større gårdsbruk og at flere bønder slår seg sammen og samarbeider. – Dette er det både fordeler og ulemper med, men grossistene vi leverer til ønsker større og færre produsenter. Vi må også innse at vi konkurrerer med store bruk i utlandet som har en langt mer industriell måte å dyrke på, sier han. Helge Bonden har sammen med sin bror, som dyrker bringebær og poteter samt korn, nylig bygget et stort kjølelager for frukt og grønnsaker og her åpner de også for å leie ut til andre produsenter
Biologikunnskap er nøkkelen
Jo mer en kan om biologi jo bedre lykkes man, sier Helge Bonden som trives og synes det er spennende i dag å drive med frukt og grønt. – Vi er inne i en positiv trend innen landbruk, det er mer samarbeid, også over landegrensene som bidrar med kunnskap og nye metoder. Jeg og mange med meg tror på en fortsatt utvikling innen landbruket og det er veldig positivt med ny og mer miljøvennlig drift, sier han.