I Norge liker vi å tro at vi lønnsmessig er det mest likestilte landet i Europa og verden forøvrig, og at det ikke er avskrekkende avstand fra direktør til vanlig medarbeider, men er det lenger sant?
Under Sande og Strøm bondelags folkemøte, Maten vår, kom det fram gjennom foredraget til Anders Norstad at bøndene har en lønn på ca 200.000,- inkludert subsidier. – Det er pr. årsverk. 90% av alle bøndene i Norge må ha annen inntekt som de er villige til å putte inn for å fortsette å produsere mat til resten av oss. Det henger ikke på greip. Lønnsomheten i primærproduksjonen er i dag så lav at du enten må jobbe ved siden av, eller låne penger. Det verste er at politikerne vet dette, sa Nordstad.
Vi ser nå bøndene demonstrerer fortvilet utenfor stortinget i uke 16 2024. Demonstrasjoner preges dessverre ofte av lite rafinerte metoder, som møkk på trappa til en politiker. Ikke strømlinjeforma og målrettet som industriarbeidernes forhandlinger. Her tar et proft lag fra LO over.
Samtidig som vi hører om bøndenes dårlig lønninger ser vi at matvareprisene stiger kraftig. Men hvor blir det av penga?
Dagligvarehandelen bedyrer at de har små marginer i fortjeneste. Er det sant? Når vi hører at bonden får ca 5 kroner for literen melk og i butikken koster den samme melkeliteren 20 kroner i dag, april 2024.
Er det slik over hele fjæla; kjøtt, meieriprodukter, frukt og grønt osv. at man ganger opp 5 – 6 – 7 ganger fra innkjøpsprisen? Eller er det mer slik fordragsholder Anders Norstad sa under foredraget, – De tar det markedet er villig til å betale!
Er den norske bonden blitt melkekua for handelsnæringa?
Bonden får altså ca 4 kroner pr. liter de leverer. Melka selges i butikk for rundt 20 kroner. Det er 5 ganger innkjøp og må vel være en svært god margin. Hvordan fordeles mellomlegget?
Det norske dagligvaremarkedet har tre store aktører: Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Sammen dominerer disse dageligvarehandel i Norge.
Norgesgruppen er et landsdekkende handelshus med kjedekonsepter som KIWI, MENY, Joker, SPAR, Mix, Jafs, Deli de Luca med flere, i tillegg til det nasjonale grossistselskapet ASKO. ASKO står for AS Kolonialgrossistene. Norgesgruppen eies av Joh. Johannson-familen. Nettavisen forteller om toppsjefen i Norgesgruppen, Runar Hollevik hadde lønn og bonus på nær 12 millioner kroner i 2022.
Rema 1000 eies av Reitanfamilen med hovedkontor i Trondheim.Nettavisen.no skrev i desember 2023 at Rema-eier og gründer Odd Reitan nærmer seg åtte milliarder i formue. Formuen har økt med 1,7 milliarder fra 2021. For Ole Robert Reitan, sønn av Odd Reitan og administerende direktør i Reitan Retail, viser ligningstallene en formue på 6,1 milliarder kroner, opp med 1,3 milliarder fra 2021.
Coop er eid av forbrukerne, og som medlem er du medeier i et samvirkelag. «Litt ditt» er slagordet. Det ble ramaskrik da det viste seg at øverste sjef fikk nærmere 6 mill i årlig lønn.
I den ene enden av matvarebransjen tjener de som produserer maten gjennomsnittelig 200.000,-, mens i den andre enden tjener lederne 10 – 12 millioner og legger seg opp formuer på milliarder.
Tallene er fra nettavisen.
NorgesGruppen eier bl.a Menykjeden, Kiwi, Joker, Spar med flere. Rema 1000 eies av Reitanfamilien og Coop, tidligere NKL, Norges kooperative landsforening, eies av forbrukerne.
Hvordan er lønnsnivået i Norge forøvrig?
Når det gjelder gjennomsnitslønnen i Norge ligger den på rundt 550.000 til 650.000 med litt variasjon i de forskjellige yrkene, iflg SSB. Det gjennomsnittet viser er ikke så oppsiktsvekkene, selv om vi faktiks ligger 30 – 40% over vårt naboland Sverige. Mer oppsiktsmessig er lønningene til mellomledere og enkelte styreledere i offentlig styrer som f.eks KS, Kommunesektorens interesseorganisasjon, Gunn Marit Helgesen, en norsk politiker fra Porsgrunn som er styreleder i KS, og tidligere fylkesordfører i Telemark. Nettavisa sier 24.1. 2023: Jobben som KS-styreleder er en fulltidsjobb som gir Helgesen en årslønn på 1,5 millioner kroner. I tillegg tjener Høyre-politikeren over 800 000 kroner i årlige godtgjørelser for andre styrelederjobber, samt en rekke fylkespolitiske verv i Vestfold og Telemark. Hun tjener altså 2.300.000,- som styreleder i landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik hadde en inntekt var på 1,8 millioner kroner i fjor. Ole Erik Almlid, NHO-sjefen har en årslønn på rundt 4 millioner kroner, og nærmere 4,8 millioner i samlede godtgjørelser i fjor, ifølge KK Nytt.17. apr. 2023. Disse eksempene er sammenlignet med gjennomnsnittslønnen ganske drøye og sier noe om hvordan lønnsnivået har økt de siste årene. Alikevel blir dette lite i forhold til næringslivet største matprodusent, Orkla.
Orkla-sjef Nils K. Selte hadde en total kompensasjon på 25.4 millioner kroner i 2023, mot drøyt 10 millioner kroner året før. Orklasjefens lønnskompensasjon bestod av 12 millioner kroner i fastlønn, resten er bonus, opsjoner og pensjonssparing.
Når toppsjefer får en slik astronomisk lønn vil jeg tro at det setter det i sving reaksjoner nedover i rekkene og gjennomsnittet presses oppover, både hos den jevne medarbeider og mellomledere.
Er 60 milliarder i året nok? Hvor mye lønningene har økt gjennom de siste ti-årene vites ikke, men skulle vært interessant å vite. Er vi i ferd med å vokse ut av den gamle likestilte idealet eller går det mot amerikanske tilstander. Nylig fikk vi høre at Elon Musk forlangte en lønn 55 milliarder dollar over en tiårsperiode. Dette tilsvarer 600 milliarder n.kr. på ti år, 60 milliarder i året! Det norske oljefondet eier en god del aksjer i Tesla-selskapet og var av de som sa nei til forslaget, sa E24 den 17.april 2024.
New Public Management, forkortet NPM,
NPM er en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet. Disse prinsipper og metoder har i utgangspunktet markedet som forbilder, men med visse tilpasninger der det er vanskelig å ta i bruk markedsløsninger.
NPM bygger på en antakelse om at en offentlig virksomhet som likner mer på markedet vil kunne bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen. (snl.no) Introduksjonen av NPM-tiltak i offentlig forvaltning forbindes først og fremst med den nyliberalistiske politiske orienteringen som Ronald Reagan og Margaret Thatcher var eksponenter for i USA og Storbritannia på slutten av 1980-tallet. (Ref. snl.no)
I utgangspunktet skulle jo dette være overlegent det gamle og ofte inngrodde systemet, og det er sikkert eksempler på at dette fungerer i enkelte tilfeller, men det finnes også tvilsomme eksempler på at det kan ta helt overhånd.
Jernbanereformen
Om vi kan relatere jernbanereformen til NPM er kanskje ikke alle enige i, men det var i denne ånden det ble gjort. Her ville Erna Solberg-regjeringen med FrP´s Jon Georg Dale som samferdselsminister ta tak og gjøre jernbanen mer effektiv og de ønsket konkurranse på skinnene. NSB mistet sitt monopol og den gamle kjempen ble plukket fra hverandre, bit for bit. VY ble navnet på det nye jernbaneselskapet. Under Vy ble det etableert en hel del nye selskapet. Før reformen styrte 11 direktører jernbanesektoren i Norge. I løpet av noe få år var det blitt 49 og tar man med underdirektører ble det over 100. Direktør-lønningene gikk til værs. Aftenposten skrev den 4. juni hva direktørene fikk betalt i 2019;
Dette tjener direktørene i Vy:
Konsernsjef Geir Isaksen: 6,2 millioner hvorav bonus på 1,3 millioner. Konserndirektør økonomi og finans: 3 millioner. Konserndirektør mobilitet og reiseliv: 3,3 millioner, bonus på 544.000. Konserndirektør HR: 2,28 millioner Adm. direktør nettbuss: 2,9 millioner, hvorav 230.000 i bonus. Konserndirektør persontog: 3,5 millioner, 595.000 i bonus. Adm. direktør CargoNet: 3,6 millioner, hvorav 928.000 i bonus. Konserndirektør reiseliv: 1,8 millioner (for ni måneder), hvorav bonus på 490.000 kr.
Dette tjener direktørene i Bane Nor:
Toppsjef Gorm Frimannslund: 3,05 millioner. Konserndirektør eiendom: 2,86 millioner. Konserndirektørutbygging: 2,39 millioner. Konserndirektør digitalisering og teknologi: 2,16 millioner. Konserndirektør infrastruktur: 2,08 millioner. Konserndirektør kunde og trafikk: 2,13 millioner. Konserndirektør virksomhetsstyring: 2,15 millioner. Konserndirektør sikkerhet og kvalitet: 1,77 millioner. Konserndirektør HR: 1,8 millioner.Konserndirektør kommunikasjon: 1,53 millioner.
Kilde; Aftenposten/NRK
Dette gikk jo helt av skaftet og det er rart det ikke er blitt større oppvask enn det faktisk ble.
En liberal samfunnsform har vist seg å være en bra styringsform, men direktører og ledelse må jo vise folkeskikk.
Det liberale demokratiet har vist seg å være en god styringsform, men det krever også at man følger visse styringsregler og at forskjellene i samfunnet ikke blir for store. Når noen forsyner seg for grådig av samfunnskaka blir det jo uro.
Når skipsreder Torstein Hagens skip, Viking Sky, kom i trøbbel utenfor Mørekysten i slutten av mars 2019, ble det gjort en enorm redningsaksjon som sannsynligvis kostet samfunnet flere hundre millioner kroner. Når det så det kommer fram at denne skipsredermilliardæren betalte under 60.000,- i skatt til Norge, framstår jo det som helt feil og nærmest et hån.
Det samme kan man si om ekstreme lønninger på den såkalte toppen. Det må jo være enkelt å forstå.
Hvor er Cevita og Cristin Klemet, hvor er Erna Solberg og Høyre som i sitt prinsipp sier; – Høyres politikk springer ut fra et liberalkonservativt grunnsyn, der enkeltmennesker skal ha frihet til å tro, mene og leve i tråd med egen overbevisning.