Er eiendomsskatt en riktig måte å beskatte på?

Lett bytte. Hus som skatteobjekt er blitt et lett bytte og det rammer urettferdig.

Av Anders Aaserud

I Norge betaler vi direkte og indirekte skatt. Direkte skatt regnes i grove trekk ut fra hvor mye vi tjener og hvor stor gjeldsbyrde vi har. Har vi formue over en viss størrelse betaler vi formueskatt. Dette er forutsigbart og tilpasset gjennom mange, mange år og alle ser ut til å akseptere denne formen for skatt.
Indirekte skatt er skatt som betales når vi kjøper varer og tjenester. Dette er også lett å forstå seg på. Kjøper du dyrt og mye, betaler du mer.
Eiendomsskatt derimot er en variant som rammer blindt og føles urettferdig for mange. Her regnes det ut etter hvor stort hus du har, ikke inntekten. Det kan være en minstepensjonist som sitter med en stor eiendom og som må ut med uforholdsmessig mye i eiendomsskatt.

Eiendomsskatten i Sande er pr. dato på 2,5 promille, men loven tillater faktisk kommunen å ta helt opp til 7 promille. Dette kan bli dramatisk for en som har et hus, taksert til f.eks 3.000.000,-. Med 2,5 promille blir det kr 7500,- årlig. Med 7 promille blir det årlig 21000,- å betale i eiendomsskatt.

Eiendomsskatt er etter dagens lov lett å ty til hvis kommunen trenger mer penger, og hvilke kommune gjør ikke det? Årsaken til pengemangelen kan være forskjellig. Kanskje har politikerne bevilget for mye i forhold til inntektene eller at inntekter fra staten svikter.

– Skatt er en investering, sa milliardæren Petter Stordalen i et intervju for en stund siden. Det tror jeg de fleste kan enes om, et sivilisert samfunn med alle sine oppgaver krever god skatteinngang, men strekker ikke pengene til det som det politiske flertallet ser på som fornuftig å investere i, bør man heller heve skattesatsene enn å kreve eiendomsskatt.

Kutt ut skattelette. Skattelette er også en skatt som deler av det politiske liv tviholder på, mens andre mener er helt feil. Skattelette gjør heller ikke en gjennomsnittlig skattebetaler noe særlig rikere. Har du 500.000 kroner i lønnsinntekt, gir det fra 500,- til ca. 1000 i årlig skattelette, avhenging av gjeldsbyrde, og betyr lite for en vanlig lønnsmottager. Samlet sett på landsbasis utgjør det imidlertid en stor sum som kanskje kunne erstatte eiendomsskatt. Det er langt flere skattebetalere enn boliger.

I Norge er det 87% som eier sin egen bolig. Til sammenligning har Sverige bare 69%, Danmark 63%, Tyskland og Sveits litt over 50%. Derfor er det å eie sin bolig typisk norsk, hvis vi kan si det sånn og enhver huseier verner om huset sitt, pusser opp, maler og gjør vedlikehold, ofte selv. Dette vil jeg tro er god økonomi for landet.

Del dette: